Chilenske Carlos Caszély har den tvilsomme æren av å være den første kjente fotballspilleren som ble utvist etter et rødt kort. Den historiske begivenheten fant sted under verdensmesterskapet i 1974, hvor Caszély etter 67 minutter gikk hardt til verks mot vesttyske Berti Vogts.
Det røde kortet hadde blitt introdusert fire år tidligere under verdensmesterskapet i 1970 som en metode for å kommunisere med fotballspillere på tvers av språkgrensene. Mannen bak kortet var den britiske dommeren Ken Aston, som selv hadde opplevd hvor vanskelig det var å kontrollere en kamp der spillerne ofte ikke forsto ham – og til tider ikke oppfattet at de ble utvist.
Under kvartfinalen i VM i 1966 utviste den tyske dommeren, Rudolf Kreitlein, argentinske Antonio Rattín, men Rattín forsto ikke til å begynne med at han ble utvist.
Skandalekamp førte til kort
Det skjedde for eksempel i 1966, da argentineren Antonio Rattín nektet å forlate banen, selv om dommeren hadde utvist ham. Etter 10 minutter med tumulter ble argentineren eskortert av banen av politiet. Han forklarte etter kampen at han ikke hadde skjønt at han var blitt utvist.
Rett etter kampen foreslo Aston at dommere skulle utstyres med et gult og et rødt kort, slik at spillerne kunne se hvorvidt de fikk en advarsel eller en utvisning. Ifølge Aston fikk han ideen da han stoppet ved et lyskryss. Her gikk det opp for ham at fargene på trafikklyset også kunne brukes på fotballbanen.
“Jeg tenkte: ‘gult, ta det rolig – rødt, du er ute’", forklarte Aston senere.
