VM i sjakk 1886

Hvem var den første verdensmesteren i sjakk?

I 1886 satte to av verdens beste sjakkspillere seg overfor hverandre – nå skulle det første verdensmesterskap avgjøres. Kampen ga den ene mannen en plass i historiebøkene – og ble fatal for den andre.

I 1886 satte to av verdens beste sjakkspillere seg overfor hverandre – nå skulle det første verdensmesterskap avgjøres. Kampen ga den ene mannen en plass i historiebøkene – og ble fatal for den andre.

Granger/Shutterstock/Ritzau Scanpix

Det første offisielle verdensmesterskapet i sjakk fant sted i 1886 og sto mellom østerrikeren Wilhelm Steinitz og polsk-britiske Johannes Zukertort.

Steinitz hadde dominert sjakkscenen i flere tiår som verdens kanskje beste spiller, men hadde tidligere tapt for oppkomlingen Zukertort noen ganger.

Sjakkturnering

Sjakkspillere hadde allerede konkurrert i århundrer, før det første offisielle verdensmesterskapet ble avholdt i 1886.

© National Portrait Gallery

Det var derfor to av verdens absolutt mest respekterte sjakkspillere som møtte hverandre 13. januar 1886 i New York.

Etter planen skulle de to mennene spille til en av dem hadde vunnet ti ganger. Kampene ble fordelt over nesten tre måneder og fant sted i New York, St. Louis og New Orleans, hvor tilskuere strømmet til for å se den intense kampen om verdenstoppen.

Nederlag ble fatalt for taperen

Konkurransen var tett med ett uavgjort parti og fire seire til hver mann etter de første ni kampene. Så begynte Steinitz å dra fra, i takt med at det ble mer og mer tydelig at Zukertort var fysisk sliten og nærmet seg et nervøst sammenbrudd etter presset fra de mange harde oppgjørene.

VM i sjakk 1886

Kampen om VM-tittelen i sjakk i 1886 varte i nesten tre måneder og foregikk i tre forskjellige byer.

© Granger/Shutterstock/Ritzau Scanpix

Den 29. mars 1886 vant Steinitz det avgjørende partiet og fikk sammenlagtresultatet 10-5 – og vant dermed tittelen som verdens første offisielle verdensmester. Mens Steinitz fortsatte med å triumfere i det påfølgende tiåret, kom Zukertort seg aldri over sitt nederlag. Helsen hans forverret seg, og han døde to år senere av en hjerneblødning bare 45 år gammel.