Det første offisielle verdensmesterskapet i sjakk fant sted i 1886 og sto mellom østerrikeren Wilhelm Steinitz og polsk-britiske Johannes Zukertort.
Steinitz hadde dominert sjakkscenen i flere tiår som verdens kanskje beste spiller, men hadde tidligere tapt for oppkomlingen Zukertort noen ganger.
Sjakkspillere hadde allerede konkurrert i århundrer, før det første offisielle verdensmesterskapet ble avholdt i 1886.
Det var derfor to av verdens absolutt mest respekterte sjakkspillere som møtte hverandre 13. januar 1886 i New York.
Etter planen skulle de to mennene spille til en av dem hadde vunnet ti ganger. Kampene ble fordelt over nesten tre måneder og fant sted i New York, St. Louis og New Orleans, hvor tilskuere strømmet til for å se den intense kampen om verdenstoppen.
Nederlag ble fatalt for taperen
Konkurransen var tett med ett uavgjort parti og fire seire til hver mann etter de første ni kampene. Så begynte Steinitz å dra fra, i takt med at det ble mer og mer tydelig at Zukertort var fysisk sliten og nærmet seg et nervøst sammenbrudd etter presset fra de mange harde oppgjørene.
Kampen om VM-tittelen i sjakk i 1886 varte i nesten tre måneder og foregikk i tre forskjellige byer.
Den 29. mars 1886 vant Steinitz det avgjørende partiet og fikk sammenlagtresultatet 10-5 – og vant dermed tittelen som verdens første offisielle verdensmester. Mens Steinitz fortsatte med å triumfere i det påfølgende tiåret, kom Zukertort seg aldri over sitt nederlag. Helsen hans forverret seg, og han døde to år senere av en hjerneblødning bare 45 år gammel.