Det første vinter-OL ble arrangert i 1924 i den franske byen Chamonix. De olympiske vinterleker var imidlertid på ingen måte det første storstilte, tilbakevendende arrangementet for vintersport. Vinter-OL var tvert imot sterkt inspirert av de nordiske lekene, som hadde blitt arrangert hvert fjerde år i Sverige siden 1901.
En av hjernene bak de nordiske lekene var den svenske offiseren Viktor Balck, som var medlem av Den internasjonale olympiske komité (IOC), som hadde arrangert de første olympiske leker i 1896.
Balcks hjerte banket imidlertid hardt for vintersport, men de andre medlemmene delte ikke hans entusiasme for snø og kulde. I stedet fant Balck sammen med en håndfull andre mektige menn i svensk idrettsliv og formulerte i 1899 retningslinjene for de første nordiske lekene.
Da det første vinter-OL ble arrangert i 1924, ble det også begynnelsen på slutten for de nordiske lekene.
Lekene ble forbigått av OL
Det første av sju nordiske leker fant sted to år senere – i februar 1901. Ambisjonen for bakmennene var å skape en festlig markering av vinteridrett, hvis like ikke var sett tidligere.
Programmet inneholdt bl.a. ulike former for skisport, skøyteløp, aking og curling, men i tillegg hadde også flere kulturelle innslag fått plass på plakaten. Disse inkluderte konserter, skuespill, fakkeltog og ulike utflukter, som alle hadde som mål å fremme nordisk kultur.
De nordiske lekene ble en suksess som folkefest og hyllest til vinteridretten, men hadde vanskelig for å ta opp kampen mot vinter-OL som ble lansert i 1924. IOCs arrangement hadde en mer internasjonal profil og derfor en bredere appell, og da Balck døde i 1928, mistet også de nordiske lekene sin viktigste stemme.
Det endelige dødsstøtet kom i 1930, da de nordiske lekene måtte avlyses på grunn av snømangel. Arrangementet vendte aldri siden tilbake.