Nevekamp har foregått i flere tusen år, men den moderne formen for boksing så dagens lys på 1700-tallet. På dette tidspunktet hadde bokserne verken hansker, dommere eller boksering.
I stedet gikk de løs på hverandre med knyttneveslag, kvelertak og springskaller, helt til den ene gikk i gulvet. Imens sto de hoiende tilskuerne i ring rundt bokserne.
Nye spilleregler kom etter dødsfall
Dette endret seg i 1743, da den engelske bokseren Jack Broughton utviklet et sett regler som skulle gjøre boksingen mer sivilisert.
Anledningen var en av Broughtons egne kamper, som endte med at motstanderen døde av skadene.
De nye reglene forbød derfor bl.a. slag under beltestedet og angrep på en liggende motstander.
"Boksering" var blitt en fast del av språket
Broughtons regler utviklet seg i 1838 til London Prize Ring Rules, som bl.a. fastslo at bokserne skulle skjermes fra tilskuerne.
Kampene skulle derfor foregå i et kvadratisk område med 7,3 m på hver side, markert med tau.
Men om kampplassen ble kvadratisk, var benevnelsen «boksering» en så stor del av boksesjargongen at ordet fortsatt blir brukt om den nye kamparenaen.