Kappgang var en hooligansport
En ny og nervepirrende gangsport tok publikum med storm på 1800-tallet. Foran tusenvis av tilskuere tilbakela djerve kappgjengere umenneskelige distanser for å sikre seg ære og store premiesummer.

Foran tusenvis av begeistrede tilskuere gikk deltakerne om kapp i dagevis uten pause.
Edward Payson Weston sitter avkreftet på sengen og tviholder på en flaske whisky. Utenfor pisker regnet, og ulingen fra vinden skjærer gjennom veggen på hotellrommet. Weston skrur korken av flasken og heller innholdet ned i støvlene.
Det skal forhindre infeksjoner i alle vannblemmene han har på føttene. Klokken ett om ettermiddagen 11. november 1867 trer den unge mannen ut på gaten i byen Palmyra.
Weston har kommet halvveis i de 2000 kilometerne han må legge bak seg i løpet av 26 dager.
Hundrevis av begeistrede beundrere har møtt opp for å sende ham vel av gårde på nok en 76 kilometer lang etappe.
Avisene skriver daglig om Westons vanvittige prosjekt, og myten om ham blir ikke mindre da han senere sleper seg åtte kilometer gjennom høye snøfonner med to forstuede ankler.
Weston vet det ikke selv, men hans pinsler langs amerikanske landeveier blir starten på en ny mani: Pedestrianisme utvikler seg i løpet av få år til å bli 1800-tallets mest populære idrettsgrein.
Det begynte med et veddemål. Weston var blakk som en kirkerotte etter en rekke dårlige forretninger, og for å tjene penger veddet han 10 000 dollar med en venn.
På 26 dager skulle Weston gå helt fra kystbyen Portland i delstaten Maine til Chicago. En knapp måned, 2 589 312 skritt og ufattelig mange vannblemmer senere, var han i mål.
I Chicago ble han tatt imot av 50 000 begeistrede tilskuere, og Weston priset idretten i blomstrende ordelag:
«Gange som idrett er noe jeg ønsker at flere skal ta del i. Jeg er overbevist om at det vil komme ungdommen i alle land til gode. Dette er en mosjonsform som ikke bare er sunn, men også en fornøyelse og den beste formen for mosjon en mann kan begi seg ut på».
Weston var landeveiens ukronede konge, men i kulissene snørte rivalene hans allerede støvlene.