En tidlig utgave av brettspillet sjakk ble spilt i Nord-India på 500-tallet. Spillet het shaturanga og var et strategisk krigsspill: Brettet forestilte en slagmark, og to spillere brukte brikker med forskjellige egenskaper til å utmanøvrere hverandre og slå motstanderens konge i hjel.
Men dronningen, som den gang ble kalt en minister, kunne bare rykke ett felt diagonalt i alle retninger. Dessuten kunne løperen – den gang kjent som en elefant – rykke to felter til alle sider og hoppe over andre brikker.
Fra India spredte spillet seg på 600-tallet til Persia, der reglene ble utviklet ytterligere. F.eks. fant perserne på at en spiller skulle utbryte “sjah” eller “sjah mat” (“konge” og “kongen er død” på persisk) når han angrep den viktige kongebrikken.
De muslimske maurerne hadde trolig med seg brettspillet til Europa på 900-tallet. I de neste århundrene var spillet et populært tidsfordriv ved europeiske hoff og ble utviklet til moderne sjakk.
Flere av brikkene fikk sin nåværende form – bl.a. springeren, tårnet og dronningen – og reglene ble endret for å gjøre spillet kjappere og mer dynamisk. Bl.a. fikk dronningen og springerne langt mer fremtredende roller på brettet.
Den første moderne sjakkturneringen ble holdt i London i 1851, og 16 av Europas mest berømte sjakkspillere deltok. Turneringen ble vunnet av Adolf Anderssen fra Tyskland.
LES OGSÅ: Brettspill gjennom historien – når ble de oppfunnet?