Luther Kings tale ble en milepæl i kampen for like rettigheter.

© POLFOTO

Berømte taler: De talte seg inn i historien

Dronning Elisabet 1. fylte soldatene sine med kampvilje før et skjebnesvangert slag, og John F. Kennedy vant berlinernes hjerter med en enkelt setning. Noen få velvalgte ord har i mange tilfeller fått verdenshistorien til å endre kurs.

9. juni 2017 av Susanne Knudsen

Tale gjorde Martin Luther fredløs

18. april 1521, Worms i Tyskland.

Bakgrunn: I 1521 ble Martin Luther lyst i bann av paven etter å ha kritisert blant annet kirkens grådighet. Det førte til at den tysk-romerske keiseren Karl 5. kalte inn til riksdag i Worms, der Luther måtte forsvare sin innbitte kirkekritikk.

Utdrag: «For det kan ingen nekte eller skjule, ettersom alles erfaring og all verdens klager bevitner det, at ved pavens bud og menneskers lærdommer er de troendes samvittighet jammerlig blitt fanget, martret og plaget, samt at eiendom og gods også i dette vårt berømmelige, tyske folk med utrolig tyranni er blitt røvet og stadig på opprørende måte blir røvet (…) Jeg verken kan eller vil tilbakekalle noe, for det er verken sikkert eller frelsebringende å gjøre noe mot sin samvittighet. Gud hjelpe meg. Amen».

Konsekvenser av talen: Martin Luthers ord gjorde inntrykk på riksstenderne, men ikke på den tysk-romerske keiseren Karl 5. Han ga den rebelske presten 20 dagers fritt leide, men erklærte at Martin Luther var en kjetter, og fredløs etter de 20 dagene.

Luther klarte imidlertid å flykte med hjelp fra mektige sympatisører. I årene som fulgte ble den katolske kirkens makt i Europa brutt, og det banet vei for Luthers protestantisme.

«Gud hjelpe meg. Amen» Den tyske presten Martin Luther ­satte seg opp mot den mektige katolske kirken.

© AKG-IMAGES

Hitler: Folket ble forført 

«Tyskere vil ikke lide av savn».

© POLFOTO/ULLSTEIN BILD

1. september 1939, i den tyske Riksdagen i Berlin.

Bakgrunn: Hitler hadde annektert Østerrike, okkupert Tsjekkoslovakia, og nå var turen kommet til Polen. For å legitimere angrepet overfor det tyske folket ga han Polen ­skylden for de ­første krigshandlingene.

Utdrag: «I natt har Polen for første gang avfyrt skudd mot vårt territorium og våre soldater. Siden klokken 05.45 har vi besvart beskytningen! Og fra nå av vil vi gjengjelde bombe med bombe (...) Tyskere skal ikke lide av savn som jeg ikke ­samtidig pålegger meg selv! Hele mitt liv tilhører fra nå av først og fremst mitt folk. Jeg vil ikke være annet enn det tyske rikes første soldat! Jeg har derfor atter trukket i den trøyen som var min aller helligste og mest ­dyrebare. Jeg skal først ta den av etter seieren – eller jeg skal ikke oppleve avslutningen!»

Konsekvenser av talen: Polens vestlige allierte erklærte Tyskland krig. Det ble begynnelsen på andre verdenskrig. 

Gandhi: India fikk sin selvstendighet

«Jeg kan ikke føle hat mot noen»

© GETTY /ALL OVER PRESS

8. august 1942, i parken Gowalia Tank Maidan i Bombay.

Bakgrunn: I 1919 begynte Mahatma Gandhi å trosse de britiske koloniherrene i India med sin ikkevoldelige kamp for selvstyre. 

Tusener sluttet seg til ulydighetskampanjene hans, blant annet den såkalte saltmarsjen i 1930, der tilhengerne tilbakela 400 kilometer til kysten som protest mot britenes monopol på salthandel. 

Flere hundre ble drept da de britiske soldatene brutalt forsøkte å stoppe marsjen. Gandhi holdt likevel fast på at «satyagraha» – passiv motstand – var veien frem, da han i 1942 lanserte sin «Forlat India»-kampanje.

Utdrag: «La meg imidlertid straks forsikre om at jeg er den samme Gandhi som jeg var i 1920. Jeg har ikke forandret meg på noe grunnleggende område. Jeg legger like stor vekt på ikke-vold som jeg gjorde den gang. Om noe, legger jeg enda mer vekt på dette i dag enn jeg gjorde da (…) Når jeg nå kan bli nødt til å kjempe den hardeste kampen i mitt liv, kan jeg ikke føle hat mot noen».

Konsekvenser av talen: Umiddelbart etter talen ble Gandhiog de politiske tilhengerne hans fengslet av britene. Men opprørene og streikene som fulgte førte til at India ble selvstendig i 1947.

Elisabet I.: Spansk armada ble knust

«Jeg har en konges hjerte»

© BRIDGEMAN

9. august 1588, i Tilbury i Sør-England.

Bakgrunn: Filip 2. av Spania hadde sendt sin beryktede armada mot England. Før sjøslaget brøt ut, satte engelske dronning Elisabet 1. mot i styrkene sine.

Utdrag: «Jeg vet at jeg har en svak og skrøpelig kvinnes kropp, men jeg har en konges hjerte og mage».

Konsekvenser av talen: Til tross for den spanske flåtens overlegenhet vant engelskmennene slaget, og den spanske invasjonen ble forhindret. Elisabet 1. viste samtidig sin styrke som regent, og sikret seg dermed folkets gunst. 

Lincoln: Budskap skjult i tale

«...skal bli gjenfødt i frihet»

19. november 1863, soldatkirkegården i Gettysburg i Pennsylvania.

Bakgrunn: Et av de blodigste slagene i den amerikanske borgerkrigen fant sted ved byen Gettysburg. Her innviet Abraham Lincoln en kirkegård.

Utdrag: «Det er opp til oss, de levende, (...) å sikre at disse ærede døde bibringer oss enda større oppofrelse for saken som de ­ga det største offer; at vi her høytidelig beslutter at disse døde ikke skal ha dødd forgjeves – at denne nasjonen, under Gud, skal bli gjenfødt i frihet, og at et styre ved folket, av folket og for folket aldri må forgå».

Konsekvenser av talen: Først senere oppdaget folk at Lincoln på de bare to minuttene talen varte ikke bare hadde hyllet de døde, men også skissert sine visjoner for et forent Amerika.

Nelson Mandela avskaffet apartheid

«Et ideal jeg ­er villig til å dø for...»

© GETTY IMAGES

11. juni 1964, gjentatt 11. februar 1990, i Cape Town i Sør-Afrika.

Bakgrunn: Da Frederik de Klerk ble president i Sør-Afrika, løslot han ­lederen av African National Congress (ANC), Nelson Mandela, som hadde sittet fengslet i 27 år. Like etter løslatelsen talte Mandela til tilhengerne sine.

Utdrag: «Jeg har kjempet mot hvit dominans, og jeg har kjempet mot svart dominans. Jeg har holdt fast ved idealet om et demokratisk og fritt samfunn hvor alle mennesker lever sammen i harmoni og med samme muligheter. Dette er et ideal jeg vil leve for, og som jeg håper å se bli innfridd. Men om det kreves er det et ideal jeg er villig til å dø for».

Konsekvenser av talen: Som leder av ANC vant Nelson Mandela presidentvalget i 1994 og ble Sør-Afrikas første svarte president, 75 år gammel. Han forlot posten i 1999.

Churchill: RAF vant "The Battle of Britain"

«Vi skal kjempe...»

© POLFOTO

4. juni 1940, i det britiske Underhuset.

Bakgrunn: Tidlig under andre verdenskrig ble flere hundre tusen britiske og franske ­soldater tvunget tilbake til den franske byen Dunkerque av de tyske invasjonsstyrkene. Herfra ble de evakuert til England. 

Da den siste soldaten var evakuert, holdt den britiske statsministeren Winston Churchill en av sine mest berømte taler.

Utdrag: «Vi har fått vite at herr Hitler har en plan om å invadere De britiske øyer (…) Vi skal fortsette til siste slutt. Vi skal kjempe i Frankrike. Vi skal kjempe på havet. Vi skal kjempe med økende selvtillit og økende styrke i luften. Vi skal forsvare vårt øyrike, uansett hva det måtte koste. Vi skal kjempe på strendene. Vi skal kjempe på landingsplassene. Vi skal kjempe på jorder og i gater, vi skal kjempe på åskammene – vi skal aldri overgi oss».

Konsekvenser av talen: Tre måneder senere hindret Royal Air Force nazistene i å ødelegge flyvåpenet og siden invadere landet. En bragd Churchill hyllet – og udødeliggjorde – med ordene: «Aldri har så mange hatt så få å takke for så mye».

Cato: Kartagos dødsdom

“For øvrig mener jeg at...”

© POLFOTO

150 f.Kr. Det romerske senatet.

Bakgrunn: Den romerske politikeren Cato den eldre mente at den nordafrikanske byen Kartago truet Romas maktposisjon ved Middelhavet, og avsluttet alle talene sine med:

Utdrag: «...og for øvrig mener jeg at ­Kartago bør ødelegges».

Konsekvenser av talen: Catos ­ønske gikk i oppfyllelse etter den tredje puniske krig i 149-146 f.Kr., der Kartago ble jevnet med jorden. 

Martin Luther King: Drømmen om likhet for alle gikk i oppfyllelse

«Jeg har en drøm i dag!».

© POLFOTO

28. august 1963, foran Lincoln Memorial i Washington D.C.

Bakgrunn: Den amerikanske presten og borgerrettsforkjemperen ­Martin Luther King jr. holdt tale i ­forbindelse med en demonstrasjon for frihet og arbeid til USAs minoriteter.

Utdrag: «Jeg har en drøm om at denne nasjonen en dag skal reise seg og leve opp til den virkelige meningen av sitt mantra: Vi regner disse sannhetene som gitt, alle mennesker er skapt likeverdige. Jeg har en drøm om at en dag, i de røde åsene i Georgia, vil sønner av tidligere slaver og sønner av tidligere slaveeiere sitte sammen ved brorskapets bord. Jeg har en drøm om at en dag vil selv staten Mississippi; en stat som er i ferd med å kveles i urettferdighetens hete, som er i ferd med å kveles i undertrykkelsens hete, forvandles til en oase av frihet og rettferdighet. Jeg har en drøm om at mine fire små barn en dag skal leve i en nasjon hvor de ikke blir vurdert etter hudfarge, men etter hvordan de er som mennesker. Jeg har en drøm i dag!»

Konsekvenser av talen: I 1964 vedtok senatet en lov som forbød raseskillet i USA. Samme år fikk ­Martin Luther King Nobels Fredspris for sin fredelige kamp for afroamerikanernes rettigheter. Han døde i 1968 etter et attentat.

John F. Kennedy: Amerikansk president vant berlinernes hjerter

«Ich bin ein Berliner…»

© GETTY IMAGES

26. juni 1963, utenfor rådhuset i Schöneberg i Vest-Berlin.

Bakgrunn: Etter at DDR hadde bygd Berlinmuren i 1961, var forholdet ­mellom Øst- og Vestblokken på frysepunktet. President John F. ­Kennedy besøkte i den forbindelse Europa – og Vest-Berlin – for å styrke den vestlige alliansen.

Utdrag: «For to tusen år siden var det stolteste et menneske kunne si: Civis romanus sum (jeg er romersk borger). I dag, i den frie verden, er det stolteste man kan si: Ich bin ein Berliner (…) Når alle en dag er frie, vil vi kunne se frem til den dagen da denne byen vil bli gjenforent, og både landet og resten av kontinentet vil bli samlet i en verden båret av fred og håp. Når den dag kommer, vil Vest-Berlins befolkning kunne rette ryggen med tanke på den kjennsgjerning at de befant seg i forreste linje da det gjaldt. Alle frie mennesker, uansett hvor de bor, er borgere i Berlin. Derfor, som en fri mann, er jeg stolt av å kunne si: Ich bin ein Berliner».

Konsekvenser av talen: Berlins ­innbyggere så på Kennedys tale som et løfte om at de ville få støtte hvis det skulle komme til en konflikt med Østblokken. Av ­samme grunn ble forholdet mellom Sovjetunionen og de vestlige allierte et par grader kjøligere etter talen.

Kanskje du er interessert i