Hvem knekket koden til Rosettasteinen?

Den bemerkelsesverdige steinen inneholdt koden til to gåtefulle skriftspråk som hadde gått tapt.

Den bemerkelsesverdige steinen inneholdt koden til to gåtefulle skriftspråk som hadde gått tapt.

Peter Horree / Imageselect/Shutterstock

I juli 1799 gjorde franske soldater et av historiens viktigste funn. Under restaureringen av et fort utenfor byen Rosetta i Egypt (på fransk Rosette) la en soldat merke til en stor stein som var dekket med merkverdige skrifttegn.

Rosetta­steinen ble straks sendt til Kairo, der kloke franske hoder studerte den inngående mens avstøpninger og andre kopier ble sendt rundt til Europas fremste forskere.

Vitenskapsfolk fant ut at inskripsjonen var skrevet med tre forskjellige skrifttegn: Gammelgresk, demotisk og hieroglyffer.

Forskerne var allerede kjent med gammelgresk og dekodet derfor fort den greske teksten som viste seg å være et dekret som var skrevet av en egyptisk prest i 196 f.Kr.

Forskerne antok at de tre tekstene kunne være identiske, men før de rakk å knekke de andre skriftene, inntok britene Egypt i 1801. Rosettasteinen ble tatt som krigsbytte og sendt til London.

Her dekodet forskere den demotiske teksten ved å ta utgangspunkt i forskjellige navn i den greske teksten.

I 1822 ble franske Jean-François Champollion omsider den som også knekket de gåtefulle hieroglyffene på steinen.

Han fant blant annet ut at hieroglyffer består av ca. 750 tegn som både kan være lyder og betegne begreper og gjenstander.