Historiens tidligste skriftspråk var kileskrift og ble første gang nedfelt i Mesopotamia (deler av dagens Irak, Kuwait og Syria) i 3400 f.Kr. Språket ble utviklet av oldtidsfolket sumererne, som brukte tilspissede siv for å trykke skrifttegnene ned i leirtavlene.
Mens de første tegnene besto av piktogrammer, utviklet kileskrift seg med tiden til et avansert språk med nesten 1000 tegn. Arkeologiske funn viser at tegnene bl.a. ble brukt til å foreta bokføring, skrive personlige brev og forfatte lange dikt.
Nesten to mill. leirtavler er gravd ut hittil, men bare noen få prosent er avkodet.
Kileskrift har ikke bokstaver i moderne forstand. I stedet består språket av tegn som symboliserer lyder eller hele ord. Dette betyr at skriftspråket ikke er begrenset til bare ett talespråk. Det kan lett tilpasses forskjellige språk.
Arkeologene har gjort funn som viser at kileskrift ble brukt til å nedfelle rundt 15 forskjellige språk. De fleste leirtavlene som er funnet, er på sumerisk og akkadisk, språk som ikke var i slekt.
Kileskrift ble fortsatt brukt av forskjellige kulturer til etter Kristi fødsel. Det yngste kileskriftdokumentet som forskerne har datert, er en astronomisk tekst fra år 75 e.Kr.