På de nordiske språkene er dagenes navn inspirert av romernes kalender.
Selve inndelingen av uken stammer fra oldtidens Babylonia og Egypt, der dagene ble oppkalt etter sju synlige himmellegemer.
Derfra spredte skikken seg til de andre middelhavskulturene.
Roma fikk for eksempel en dag for krigsguden Mars, som også ga navn til en planet.
Nordboerne overtok de to romerske dagene som knyttet seg til solen og månen.
Romerske gudenavn for fire av de andre dagene ble erstattet av tilsvarende norrøne. Den romerske tordenguden Jupiter ble dermed til Tor.
Bare høstguden Saturn fikk ikke plass i den norrøne uken.
På hans dag badet nordboerne, og de ga derfor dagen navn etter det norrøne ordet for bad – «laug».
I latinske språk som spansk, fransk og italiensk er det ennå mulig å kjenne igjen navnene. På spansk har Mars for eksempel blitt til «Martes» og Venus til «Viernes».
Les også: De tolv største romerske gudene – og alle de små