Artdaily.com/Alphonse Mucha

Hvordan fungerte blomsterspråket?

Viktoriatidens briter var eksperter på blomsters betydning og kunne kommunisere en rekke komplekse budskaper med sine buketter, ikke minst forbudt kjærlighet. Men blomsterspråk var slett ikke deres oppfinnelse.

I viktoriatidens England ga ikke alltid de sosiale normene forelskede par lov til å avsløre sine følelser for hverandre.

Når det talte og skrevne ordet ikke var et alternativ, tydde kreative elskere i stedet til blomster som et kommunikasjonsmiddel.

Blomsterspråk – floriografi – var et særdeles populært fenomen blant 1800-tallets viktorianere, som tilla forskjellige blomster ulike betydninger.

En snøklokke kunne for eksempel symbolisere håp, mens en lilje uttrykte vemodighet.

1800-tallets ­briter snakket sammen ved å sende buketter av blomster.

Beryl Peters Collection/Imageselect & Shutterstock

Valmuer symboliserer ro og hvile. Blomsten kunne brukes til å uttrykke medfølelse overfor andres sorg og bl.a. inngå i en kondolansebukett.

Beryl Peters Collection/Imageselect & Shutterstock

Roser er symbol på kjærlighet. En rød rose uttrykker en dyp lidenskap og en sterk ro­manse mens en hvit viser en mer uskyldig kjærlighet. En gul rose symboliserer vennskap.

Beryl Peters Collection/Imageselect & Shutterstock

Fioler hadde flere betydninger som avhang av fargen; lilla blomster symboliserte kjærlighet mellom kvinner.

Beryl Peters Collection/Imageselect & Shutterstock

Tusenfryd var forbundet med glede og takknemlighet og kunne bl.a. brukes til å oppmuntre mottakeren. ­Blomsten symboliserte også uskyld og renhet.

Beryl Peters Collection/Imageselect & Shutterstock

Dermed kunne lengselsfulle elskere erklære sin kjærlighet ved å sende hverandre små buketter med spesifikke blomster eller kort med sofistikerte blomstermotiver.

Det var imidlertid ikke britene som oppfant floriografien.

Allerede i oldtiden ga grekerne blomstene forskjellige betydninger, men det var perserne som systematiserte et språk med blomster.

Deres versjon ble senere overtatt av osmanene, og hoffdamene i Istanbul brukte blomster for å "snakke" med sine utkårede.

Mot slutten av middelalderen nådde floriografien Europa, der den særlig fikk fot-feste i det finere borgerskapet som hadde strikte sosiale normer for kommunikasjon mellom kjønnene.

Betydningen av de forskjellige blomstene ble imidlertid ikke standardisert og endret seg kontinuerlig med tid og sted.

Ukebladene brakte derfor jevnlig oppdaterte, forklarende lister over blomster mens et vell av ordbøker hjalp til med kommunikasjonen.

Blomsterspråket eksisterer fortsatt i et visst omfang, der blomstene i en brudebukett f.eks. kan ha forskjellige betydning.