Kunstig intelligens skriver seg nå inn i oldtidshistorien.
Språkforskere ved Ludwig Maximilian-universitetet i München har laget en kunstig intelligens (AI eller Artificial Intelligence) som skal hjelpe til med å koble og tyde tidligere uforståelige fragmenter av babylonske tekster.
AI har blitt kalt «Fragmentarium».
##
Språkbaserte AI-roboter basert på maskinlæring har tatt verden med storm det siste året, ikke minst i form av den populære ChatGPT, som kan formulere lange, logiske tekster om hva som helst på få sekunder.
Kort sagt fungerer AI-en ved at den først er blitt «matet» med millioner av tekster og bøker og deretter har blitt trent gjennom samtaler med mennesker. På den måten har systemet funnet ut hvordan man kan omformulere og omstrukturere ord til å simulere språk.
Jo flere som bruker den kunstige intelligensen, desto mer lærer den hvordan den skal sette sammen tekstene på den mest korrekte og virkelighetstro måten.
Professor Enrique Jiménez ved Ludwig Maximilian-universitetet har arbeidet med digitalisering og oversettelse av kileskrift siden 2018.
Fragmentarium bruker samme prinsipp, men har blitt matet med hver eneste kileskrifttavle fra det gamle Babylonia, samt 22.000 fragmenter av babylonsk tekst skrevet på sumerisk og akkadisk.
Forskere fra Ludwig Maximillian-universitetet har brukt fire år på å digitalisere alle tekstene, men omtrent en tredjedel av dem mangler fortsatt en kontekst og en nøyaktig oversettelse.
Det er forskernes håp at det siste kan skje med AI-en og brukernes hjelp når «Fragmentarium» frigis for offentligheten senere denne måneden.
AI-en har allerede funnet nye tekster
«Det finnes tusenvis av fragmenter som fremdeles ikke er identifisert,» sier Enrique Jiménez, professor i nærorientalsk oldtidslitteratur ved Ludwig Maximilian-universitetet.
Allerede i fjor ble AI-en frigitt til omtrent 200 forskere fra hele verden, og den har raskt vist hva den er verd. F.eks. har Jiménez i samarbeid med en irakisk forsker identifisert en salme som var en hyllest til byen Babylon og sannsynligvis ble brukt på skolen for å lære barn språket.
«Gresset gror høyt, så flokker med dyr tiltrekkes. Den formerer seg overdådig over landet. Med rikdom og prakt – slik det passer seg for menneskeheten.» Utsnitt av hymne om Babylon og den frodige naturen rundt byen.
«Tidligere fantes det ingen kjente hymner til byer i babylonsk litteratur. Nå har vi funnet en fra 15 forskjellige fragmenter. Uten Fragmentarium ville denne rekonstruksjonsprosessen ha tatt 30-40 år», sier Jiménez.
Forskerne har også funnet deler av Gilgamesh-eposet, verdens første litterære mesterverk, som stammer fra ca. 2100 f.Kr Den nyoppdagede versjonen stammer imidlertid fra rundt 130 f.Kr., nesten 2000 år etter den opprinnelige utgaven. Den viser at diktet fortsatt var populært lenge etter at det opprinnelig ble skrevet, forklarer Jiménez.
Når Fragmentarium blir offentlig tilgjengelig i løpet av februar, håper forskerne at så mange som mulig vil hjelpe dem med å løse de mange gåtene som fortsatt skjuler seg i de mange tusen tekstfragmentene.