Late munker utviklet dagens tegn og symboler

Mange tegn og symboler kan spores helt tilbake til antikken. Men det var først da middelalderens munker, matematikere og boktrykkere skulle spare tid, at tegnene fikk den formen vi kjenner i dag.

10. mars 2017 av Pelle Stampe

Et (det latinske ordet for “og”) 

I tiden rundt begynnelsen av vår tidsregning ble det vanlig blant romerske forfattere å slå bokstavene e og t i et sammen til ett tegn. Gjennom århundrene utviklet tegnet seg til det “&” vi kjenner i dag. Den endelige utformingen fikk et-tegnet av boktrykkere på 1400-tallet.

Spørsmålstegn

Tidlig i middelalderen fantes det to måter å skrive spørsmålstegn på. Noen brukte den romerske retorikeren Aelius Donatus' tegnsystem, der symboler ble representert av prikker i forskjellige høyder. 

Spørsmålstegnet skrev Donatus som en hevet prikk. Andre skrev rett og slett questio (“spørsmål” på latin), som utviklet seg til forkortelsen “qo”. 

For at forkortelsen skulle skille seg ut fra resten av teksten, ble de to bokstavene skrevet over hverandre. På 1400-tallet utviklet “qo” seg til et “?”.

Pluss- og minus-tegnene...

...ble i middelalderen utelukkende brukt til å symbolisere overskudd og underskudd. Pluss ble skrevet som et (“og” på latin), og M var en forkortelse for meno (“mindre”).

På begynnelsen av 1500-tallet begynte den tyske matematikeren Heinrich Schreiber og hans nederlandske kollega Vander Hoecke å bruke tegnene + og – i stedet. De var enklere både å skrive og trykke. Og etter få år spredte bruken av tegnene seg til resten av landene i Europa.

Utropstegn 

Romerne skrev “io” når de ville markere et gledesutbrudd. I middelalderen ble i-en og o-en skrevet over hverandre for å skille det fra den gjengse latinske ordendelsen -io. Da boktrykkerkunsten ble oppfunnet på slutten av 1400-tallet, ble tegnet til “!”.

Men det ble først utbredt på slutten av 1700-tallet, og dukket ikke opp som standardtast på skrivemaskiner før i 1970.

Multiplikasjon 

Frem til 1600-tallet skrev man multiplicatio (latin for å forøke) i gangestykker. I 1631 brukte den engelske matematikeren William Oughtred en “×” i boken Clavis Mathematicae.

Tyskeren Gottfried Leibniz mente at tegnet kunne forveksles med bokstaven X, og lanserte · 67 år senere. 

Komma-tegnet...

har navn etter det greske ordet komma, som betyr et kort avsnitt. Men akkurat som punktumet ble kommaet først tatt i bruk i middelalderen. Fra 1200 til 1500 brukte forfattere en skråstrek (/) som tegn for en kort pause. På 1500-tallet begynte streken å synke lenger og lenger ned blant bokstavene i setningen og bli mindre, helt til kommaet ble til det tegnet vi bruker i dag.

Pi 

Den engelske matematikeren William Oughtred (1574-1660) var den første som brukte den greske bokstaven “π” for forholdet mellom diameteren og omkretsen i en sirkel. 

Oughtred valgte π fordi det er den første bokstaven i det greske ordet for periferi. Tegnet kom først i alminnelig bruk i 1770, da den sveitsiske matematikeren Leonhard Euler brukte det i sin viktige og kjente lærebok i algebra.

Krøllalfa...

...har vært brukt siden 1400-tallet som forkortelse for det latinske ordet ad (“til”, “på”). @ ble brukt i regnskapsbøker i betydningen “pris per stykk”, men bruken av symbolet avtok. Siden it-tidsalderens begynnelse har tegnet fungert som skilletegn i e-post-adresser i betydningen “befinner seg hos”.

Divisjon 

I 1659 brukte den tyske matematikeren Johann Rahn for første gang ÷ som tegn for divisjon i boken “Teutsche Algebra”.

Rahn var muligens inspirert av middelalderens forkortelse ÷ for est (“er” på latin). Da Rahns bok ble oversatt til engelsk, spredte bruken av tegnet seg. 

De neste århundrene forsvant den vannrette streken i flere land, blant annet Norge, og dermed var det bare de to prikkene igjen.

Punktum

I årtusener kunne bare de færreste lese. Folk flest måtte da høre på andre som leste høyt. Høytlesningen gikk sakte, og det var derfor ikke behov for noe pausetegn. 

Rundt år 200 f.Kr. begynte den greske grammatikeren Aristofanesil å bruke punktum som et tegn til oppleseren om å trekke pusten. Det ble imidlertid ikke vanlig med punktum før rundt 1400.

Prosent...

...stammer fra det italienske “per cento” (per hundre). Prosentregningen ble utbredt i takt med at bankvesenet ut­viklet seg i Italia på 1300-tallet. Her ble per cento ofte forkortet som “pc” eller “p 100”. I de neste århundrene fulgte ytterligere forenklinger, som på 1700-tallet endte med %-tegnet.

Er lik 

Den walisiske matematikeren Robert Recorde var lei av å skrive “er lik”. I matematikkboken sin The Whetstone of Witte (1557) lanserte han derfor et tegn som besto av to parallelle streker, fordi “to ting ikke kan være mer like”. 

Tegnet ble imidlertid ikke utbredt før på slutten av 1700-tallet. I stedet brukte man to loddrette streker (||) eller “œ”, en forkortelse for det latinske aequalis (like).

Kanskje du er interessert i