To små leirtavler dekket med sirlig innrissede bokstaver i kileskrift har vist seg å være nøkkelen til et skriftspråk som historikerne tvilte på overhodet eksisterte – amorittisk. Til nå har forskerne diskutert om amorittene i det hele tatt hadde sitt eget skriftspråk, siden de ellers skrev på gammelbabylonsk – akkadisk.
Men nå har amerikanske språkforskere undersøkt de to små leirtavlene som trolig ble smuglet ut av Irak i forbindelse med krigen mellom Iran og Irak fra 1980 til 1988.
Forskerne har funnet ut at det faktisk er snakk om en mer enn 4000 år gammel «reiseparlør» som inneholder forskjellige praktiske oversettelser fra amorittisk til akkadisk. På denne måten kunne tavlene brukes til å tyde den hittil uleselige teksten – akkurat som Rosettasteinen ble brukt til å løse gåten om Egypts hieroglyfer på 1800-tallet.
«Tavlene viser at språket (amarittisk, red.) er forståelig og fullstendig adskilt fra akkadisk», forteller språkforsker Andrew R. George.
«Skjenk oss vin»
Tavlene inneholder blant annet en sammenligning av hvilke amorittiske guder som tilsvarer de mesopotamiske gudene, samt en rekke enkle hverdagssetninger. En av dem lyder «Gi oss vin» og minner mye om hva som er mulig å finne i en moderne reiseparlør.
Forskerne har også kunnet fastslå at det amorittiske språket minner mye om hebraisk. Dette er ikke nødvendigvis overraskende, siden amorittene opprinnelig stammet fra Kanaan i dagens Israel, men hebraisk som skriftspråk oppsto først ca. 1000 år etter disse leirtavlene. Derfor vil de kunne hjelpe språkforskere med å gjøre rede for utviklingen av det hebraiske språket.
