Blindeskriften ble oppfunnet i 1824 av den 15-årige gutten Louis Braille fra Frankrike. I engelsktalende land heter blindskrift bare “braille”.
Louis Braille ble blind som tre-åring da han ved et uhell stakk seg i det ene øyet med en syl. Det andre øyet ble blindt kort etter pga. øyebetennelse.
Tross sitt handikap viste Louis Braille store evner. Han ble sendt til det nyåpnede Kongelige institutt for blinde i Paris.
Musikkundervisningen var helt sentral, siden musikk var en av de blindes få mulige leveveier.
Braille ble snart en meget dyktig organist og opptrådte som blindt vidunderbarn i hele Frankrike.
Skolen hadde bøker for blinde med en blindeskrift som var utviklet av skolens grunnlegger, Valentin Haüy.
Systemet besto av bokstaver formet av kobbertråd som var presset ned i papiret. Men bokstavene var vanskelige å lese, og bøkene var veldig dyre.
Inspirert av den franske hærens kodesystem utviklet Louis Braille en blindeskrift ved å prikke i papiret med en syl.
Alle bokstaver og tegn består av én til seks prikker innenfor en liten firkant.
I 1824 ble Louis Braille inspirert av militærets system for lydløs kommunikasjon.
Hvert språk har sitt eget blindealfabet. De skandinaviske bygger på det opprinnelige franske og ligger svært tett opp til hverandre.
Fra slutten av 1800-tallet brukte de fleste europeiske land Brailles system for blindeskrift.