Runer blir ofte forbundet med vikingene, men folk fortsatte å bruke de kantete skrifttegnene lenge etter at vikingtiden tok slutt på 1000-
tallet. Det latinske alfabetet fant veien til Norden på denne tiden, men de nye bokstavene ble vanligvis bare brukt av kristne munker. Nordboerne fortsatte å bruke runer da de passet bedre til de nordiske språkenes lyder.
Omkring år 1300 ble hele Skånske lov nedfelt i runer.
TRE FAKTA OM RUNER
- Inspirasjonen til runene kom sannsynligvis fra alfabetene som ble brukt i middelhavsområdet.
- Runealfabetet blir kalt futharken etter de seks første tegnene.
- Alfabetet hadde 24 runer før vikingtiden – siden ble det redusert til 16 tegn i takt med at språket i Norden utviklet seg.
Men på 1400-tallet hadde nesten alle nordboere skiftet ut runene med latinske bokstaver. Men enkelte steder overlevde lommer med lokale kulturer som holdt hardnakket fast på runene.
Spesielt i Sverige var det stor motstand mot latinske bokstaver. De ble oppfattet som et utenlandsk påfunn. Her ble runer bl.a. brukt til primitive kalendere (runestaver) på bl.a. Gotland helt inn på 1600-tallet, mens de seiglivede runene overlevde enda lenger i isolerte strøk i de svenske skogene og fjellene.
“Bøndene i samfunnet her skriver ennå navnet sitt og merker eiendelene sine med runer”, skrev vitenskapsmannen Carl von Linné da han besøkte provinsen Dalarna i 1734.
I området har forskere funnet et brev fra 1906 som er skrevet med runer.
LES OGSÅ: Vikingenes symboler – de skjulte betydningene