Tidenes underholdning: Fra gladiatorkamper til sirkusklovner

For antikkens romere var sjøslag med krigsskip i full størrelse og tusenvis av soldater underholdning av høy kvalitet.

Skipene møttes i kunstige basseng, for eksempel i Colosseum.

I bassengene var det ikke plass til egentlig seilas. Skipene ble i stedet buksert opp på siden av hverandre, og mennene som spilte soldater, møttes i nærkamp.

Alle som opptrådte var dødsdømte eller krigsfanger, og sjansene deres for å overleve var mindre enn i en gladiatorkamp.

Alle borgere hadde adgang til Colosseum, men fordi billettene ikke var til salgs og bare kunne fås gjennom kontakter, kom de fleste tilskuerne fra høyere samfunnslag.

Besøkende fikk plass etter rang. Fiffen satt forrest, fattige og kvinner bakerst. Slaver hadde ikke adgang til Colosseum.

Opplev et sjøslag i Colosseum:

Narren var litt av en tusenkunstner. Både sang, akrobatikk, sjonglering, dans og trylletriks var en del av den omreisende entertainerens repertoar.

Noen narrer ble fast ansatt hos adel og hoff. I tillegg til å underholde hadde narren også en politisk rolle, for eksempel ved å løse opp en anspent situasjon med humor.

Derfor ble narren ofte satt til å overbringe kongen dårlig nytt. Mange narrer nøt høy anseelse og fikk store jordeiendommer av kongene og stormennene de underholdt.

Det første sirkuset åpnet i 1768, da den engelske ridelæreren Philip Astley holdt oppvisning i en rund a­re­na for å skaffe elever.

De neste årene utviklet forestillingen seg til også å omfatte linedansere, sjong­lører, klovner og andre artister.

Fra midten av 1800-tallet ble det vanlig med omreisende sirkus med forestillinger i store telt.

Sirkus var særlig populært på landsbygda, der folk nå fikk tilgang på underholdning i likhet med byfolk.