Ulpiano Chea & Matthias Kabele Sting & Rama

Tidenes underholdning: Fra gladiatorkamper til sirkusklovner

Tusenvis av soldater underholdt Romas masser med dødelige kamper, narren lettet spente politiske situasjoner i middelalderen, og på 1800-tallet var gjøglere og sjonglører underholdningens mestre.

Antikkens Roma

Massene ble underholdt med drabelige forestillinger

For antikkens romere var sjøslag med krigsskip i full størrelse og tusenvis av soldater underholdning av høy kvalitet.

Skipene møttes i kunstige basseng, for eksempel i Colosseum.

I bassengene var det ikke plass til egentlig seilas. Skipene ble i stedet buksert opp på siden av hverandre, og mennene som spilte soldater, møttes i nærkamp.

Alle som opptrådte var dødsdømte eller krigsfanger, og sjansene deres for å overleve var mindre enn i en gladiatorkamp.

Fordeler og ulemper ved de romerske forestillingene

©

Forestilling viste keiserens kapasitet. Sjøslagene ga keiseren mulighet for å demonstrere både militær makt og oppfinnsomhet.

Tommelfinger peger ned
©

Utstyret gjorde det dyrt for staten. Forestillingene var utstyrskrevende og kostet svært mye i både penger og menneskeliv.

Alle borgere hadde adgang til Colosseum, men fordi billettene ikke var til salgs og bare kunne fås gjennom kontakter, kom de fleste tilskuerne fra høyere samfunnslag.

Besøkende fikk plass etter rang. Fiffen satt forrest, fattige og kvinner bakerst. Slaver hadde ikke adgang til Colosseum.

Opplev et sjøslag i Colosseum:

Sjøslag var populær underholdning i Roma i det første århundret.

Ulpiano Chea, Matthias Kabele Sting & Rama

Tribunene hadde plass til 50 000 mennesker. Tallet tilsvarer en sjettedel av Romas voksne, mannlige befolkning.

Ulpiano Chea, Matthias Kabele Sting & Rama

Skip i full størrelse

Romerne brukte ekte krigsskip til forestillingen. Skipene var vanligvis 35 meter lange og 5 meter brede.

Ulpiano Chea, Matthias Kabele Sting & Rama

Nærkamp med sverd etterlot få overlevende, men keiseren kunne finne på å benåde en medvirkende.

Ulpiano Chea, Matthias Kabele Sting & Rama

Middelalderen

Narren sikret god stemning

Spraglete klær gjorde narren synlig i gatebildet.

© Schloss Friedenstein

Narren var litt av en tusenkunstner. Både sang, akrobatikk, sjonglering, dans og trylletriks var en del av den omreisende entertainerens repertoar.

Noen narrer ble fast ansatt hos adel og hoff. I tillegg til å underholde hadde narren også en politisk rolle, for eksempel ved å løse opp en anspent situasjon med humor.

Derfor ble narren ofte satt til å overbringe kongen dårlig nytt. Mange narrer nøt høy anseelse og fikk store jordeiendommer av kongene og stormennene de underholdt.

1800-tallet

Sirkus var en landeplage

Noen telt hadde plass til tusenvis av tilskuere.

© Shutterstock

Det første sirkuset åpnet i 1768, da den engelske ridelæreren Philip Astley holdt oppvisning i en rund a­re­na for å skaffe elever.

De neste årene utviklet forestillingen seg til også å omfatte linedansere, sjong­lører, klovner og andre artister.

Fra midten av 1800-tallet ble det vanlig med omreisende sirkus med forestillinger i store telt.

Sirkus var særlig populært på landsbygda, der folk nå fikk tilgang på underholdning i likhet med byfolk.

Historie går mørket i møte med et smil 😁

Mørketiden er over oss, men vi går til motangrep på høljregn og hustrige kvelder med en rekke artikler om fortidens humor og underholdning.

▶︎ Få flere gamle latterbrøl her