Wikimedia Commons
Renessansen

Tidslinje for renessansen: da ånden grep makten over historien

Universets riktige sammenheng, menneskets frie vilje, boktrykkerkunsten, reformasjonen, Amerika, bankinstitusjoner – et hav av moderne oppdagelser og ideer stammer fra renessansen, som spredte seg fra Italia til hele Europa.

Renessansen er en periode i europeisk kulturhistorie som varte fra cirka 1400 til 1600. Renessanse betyr direkte oversatt «gjenfødelse». Perioden kjennetegnes av en gjenoppdagelse av antikken innenfor alle aspekter av åndslivet: filosofi, vitenskap, kunst, arkitektur. Begrepet renessanse ble først utbredt i ettertid.

Det var den korte versjonen. For renessansen var også mye annet.

Bli fortrolig med renessansen i denne tidslinjen for noen av de største begivenhetene og kunnskapssprangene i perioden.

476: Romerrikets undergang

Ønsket om å finne tilbake til antikkens dyder var et viktig samlingspunkt for mange av renessansens intellektuelle. Derfor ble Romerrikets undergang en avgjørende begivenhet for renessansen.

Rent formelt overlevde Romerriket i enda nesten 1000 år. Mange år før Romas undergang ble Romerriket nemlig delt i et vestromersk rike og et østromersk rike med henholdsvis Roma og Konstantinopel som hovedsteder. Bysants, som den østlige delen av riket ble kalt, gikk ikke til grunne før i år 1453.

Thomas Cole: Course of Empires, Destruction.

I dette bildet malt mellom 1833 og 1836 skildrer den engelsk-amerikanske maleren Thomas Cole et imperiums undergang. Det er det fjerde bildet i Thomas Coles serie Course of Empire, og det bærer tittelen Destruction. Roma ligger ikke ved havet, så det er ikke Roma som går under i Coles bilde, men når det er snakk om imperier som møter sin undergang, kan ingen unngå å tenke på Romerriket.

© Wikimedia Commons

1347–1352: Svartedauden

Pesten, også kalt «svartedauden», går i land i Europa i 1347 og herjer i fem år. Mellom 30 og 50 prosent av Europas befolkning dør i denne perioden. I århundrene som følger, kommer pesten tilbake med jevne mellomrom og som regel med katastrofale følger.

Pesten snur opp ned på samfunnet i middelalderen. Lavadelen mister makt, mens alminnelige bønder og fattige byboere får bedre betingelser takket være massedøden og mangelen på arbeidskraft som fulgte med den.

Den høyeste makten blir imidlertid samlet på færre hender. I Italia samles makten hos de handelsfolkene som overlevde. De blir sterke, rike kjøpmenn med politiske ambisjoner.

Når begynte renessansen?

Sandro Botticellis maleri: Venus’ fødsel.

Den florentinske maleren Sandro Botticellis hovedverk fra 1484–1486: Venus’ fødsel. Maleriet skildrer ikke renessansens fødsel, men man kan likevel merke at det er nettopp en gresk/romersk gud som fødes av vannet.

© Wikimedia Commons/Uffizi Gallery

Oppstått i de italienske bystatene

1417: Både pave og antipave

Opp gjennom 1300-tallet hadde det vært rot i pavedømmet. Fra 1309 ble pavestolen flyttet til Avignon i Frankrike.

I 1378 går det helt over styr, da det blir utnevnt både en pave i Avignon og en motpave i Roma slik at det plutselig er to rivaliserende pavedømmer i Europa.

I 1417 blir de to pavene avsatt i forbindelse med konsilet i Konstanz, og den nye enerådende paven blir innsatt: Martin 5 med hovedsete i Roma. Etter dette er Roma fast pavesetet for den katolske kirke. Det såkalte pavelige skismaet er dermed avskaffet.

1420–1523: De flamske primitivistene

Malerkunsten er nok den kunstneriske uttrykksformen som de fleste forbinder med renessansen.

I renessansen skjer malerkunstens utvikling i et parløp mellom først og fremst Italia og Nederland. Fra ca. 1420 begynner nederlandske malere som Robert Campin og spesielt Jan van Eyck å male verker med en hittil uhørt presisjon og detaljrikdom.

Jan van Eyck: Altertavlen i Ghent.

Jan van Eyck: Altertavlen i Ghent ferdigstilt i 1432. Van Eycks arbeider er ikke gjennomsyret av inspirasjon fra antikken. Men hans virtuose penselføring og mesterlige bruk av oljemaling fengslet og inspirerte italienske kunstnere som hadde et mer symbiotisk forhold til antikken og dermed til renessansen.

© Wikimedia Commons

Impulser fra flamske primitivister når hele veien over Alpene til italienske malere som måper over hva malere som Jan van Eyck kan prestere.

1434: Mediciene kommer til makten i Firenze

Allerede i 1397 opprettet den florentinske adelsfamilien Medici sin egen bank i Firenze. I 1434 overtar familien Medici bystyret i Firenze.

Mediciene investerer enorme summer i kunst og arkitektur. Dette skjer ikke bare fordi de er glade i kunst, men i stor grad også for å stille Firenzes makt og storhet til skue.

1436: Kuppelen i Firenze

Den florentinske arkitekten Filippo Brunellechi avslutter arbeidet med sitt arkitektoniske mesterverk: kuppelen på den gotiske domkirken i Firenze.

Brunelleschis kuppel på domkirken i Firenze.

Filippo Brunelleschis kuppel på domkirken i Firenze.

© Shutterstock

Med sinnrik matematikk og utspekulerte konstruksjonsmetoder skapte han en kuppel som i flere hundre år fortsatt er kuppelen med den største spennlengden i verden.

Noen regner Brunelleschi som oppfinneren av det lineære perspektiv. En stadig mer sofistikert bruk av lineært perspektiv er et iøynefallende trekk ved renessansen.

Inspirasjonen kom fra antikken

Rafaels *Akademiet i Athen* i Vatikanet.

Rafaels Akademiet i Athen fra Stanza del Signature i Vatikanet. Freskomaleriet er et iøynefallende uttrykk for den vekten som renessansen la på å lære av antikken. I sentrum av fresken som er malt mellom 1509 og 1511, ses Aristoteles og Platon. De er omgitt av en svimlende stor forsamling av filosofer fra det gamle Hellas. Renessansens beundring for antikken kan neppe uttrykkes tydeligere.

© Wikimedia Commons

Sanser og intellekt vs. religion

1450: Trykkpressen blir oppfunnet

Tyske Johannes Gutenberg finner opp boktrykkerkunsten. Plutselig blir det mulig å gi ut en bok i mange eksemplarer uten at hvert ord må skrives for hånd av en skriver eller en munk. Dermed lanserer Gutenberg moderne massekommunikasjon.

1453: Konstantinopel faller

Konstantinopel inntas av ottomanene og sender et stort antall lærde på flukt til Italia.

Med seg inn i Europa bringer de både greskspråklige og arabiskspråklige manuskripter av antikkens store tenkere som middelalderkirken hadde fordømt som hedenske kjettere.

Humanistene satte mennesket i sentrum

Leonardo da Vinci: Den vitruviske mann.

Leonardo da Vincis Den vitruviske mann. På tegningen fra ca. 1490 gir Leonardo sin oppfatning av menneskekroppens proporsjoner med inspirasjon hentet fra den romerske arkitekten Vitruvius’ bok De Architectura. Vitruvius’ verk ble gjenoppdaget i renessansen, og det fikk stor innflytelse på datidens kunstnere og arkitekter.

© Shutterstock

Fornuft og god moral i stedet for Guds straff

1469: Lorenzo il Magnifico

Lorenzo de Medici blir hersker over Firenze. I sin samtid er han kjent som Lorenzo il Magnifico, Lorenzo den prektige.

Han oppretter kunstakademier og sponser malere som Botticelli, Leonardo da Vinci og Michelangelo.

1486: Botticelli fullfører Venus’ fødsel

Sandro Boticelli maler den skumfødte Venus inspirert av gresk-romersk mytologi: Den nyfødte, perfekt skapte kjærlighetsgudinnen stiger opp fra havet og blåses inn mot kysten av vestavinden Zephyrus.

Skjønnhetsidealet for renessansens kvinneskikkelser kommer tydelig til uttrykk i Botticellis malerier.

Botticelli: La Primavera.

Sandro Botticellis La Primavera fra ca. 1480. Maleriet henger som Venus’ fødsel også i Uffiziene i Firenze.

© Wikimedia Commons

Idealet var blant annet hvit hud, langt gyllenblondt hår, brune øyne og høy panne – akkurat som i Botticellis Venus’ fødsel og hans like elegante La Primavera.

1488: Bartholomeu Diaz runder Kapp det gode håp

I løpet av renessansen blir verden mye større takket være de mange oppdagelsesreisene som setter sitt preg på perioden.

Utover 1400-tallet forflyttet portugiserne seg ved en kombinasjon av oppdagelsesreiser og erobringstokt gradvis lenger ned langs vestkysten av Afrika.

I 1488 runder sjøfareren Bartholomeu Diaz sørspissen av Afrika, Kapp det gode håp. Håpet var å nå frem til India, men Bartholomeu Diaz måtte gjøre vendereis fordi mannskapet var på randen av mytteri.

Arkitekturen fikk matematiske metoder

Andrea Palladios *Teatro Olympico* i Vicenza.

Andrea Palladios Teatro Olympico (1580–1585). Palladio var den mest arketypiske av renessansens arkitekter. Teateret hans i Vicenza er unikt ved å ha en stasjonær scenografi bygget i tre og murstein. Scenografien gjenspeiler renessansens interesse for det lineære perspektiv. Scenografien ble for øvrig oppført av arkitekten Vincenzo Scamozzi etter Palladios død.

© Shutterstock

Oppfinnelsen av det lineære perspektiv

1490–1492: Første globus

Den tyske kleshandleren og kartografen Martin Behaim lager verdens første globus.

Den moderne oppfatningen om at folk i de store oppdagelsesreisenes tid var redde for å seile utfor jordens kant på sine sjøreiser, holder ikke helt stikk. På slutten av 1400-tallet var mange opplyste mennesker fullt klar over at jorden måtte være rund.

1492: Oppdagelsen av den nye verden

Kristoffer Columbus oppdager Amerika ved en tilfeldighet. Han vender hjem til Europa med noen papegøyer og noen innfødte han har tatt til fange som bevis på sin nye oppdagelse.

Columbus trodde at han hadde nådd frem til det allerede kjente India, som var målet for reisen hans, og ikke noen tilfeldige øyer i Det karibiske hav.

Columbus’ tre skip

Columbus seilte til Amerika med tre skip: Niña, Pinta og Santa Maria – her gjenskapt til en verdensutstilling i 1912.

© E. Benjamin Andrews/Wikimedia

Columbus fullfører i alt fire sjøreiser til Amerika uten å være klar over at han har funnet et nytt kontinent.

Den nye verdensdelen ble oppkalt etter den italienske sjøfareren og kjøpmannen Americo Vespucci, som gjorde flere reiser til Amerika, og som også utga et kart over deler av det nye kontinentet.

Dette bidro til at kontinentet ikke ble kalt «Columbus», men «Amerika».

1498: Sjøveien til India

Den portugisiske oppdageren Vasco da Gama klarer å finne sjøveien til India ved å seile rundt sørspissen av Afrika.

Dermed åpner han en ny og billigere transportrute for krydder som skal gi aroma og helse til europeernes kost og renessansens etter hvert mer avanserte kjøkken.

Oppdagelsesreiser gjorde verden større

Kristoffer Columbus oppdager Amerika.

Den amerikanske kunstneren Frederick Kemmelmeyers forestilling om hvordan det skjedde da Kristoffer Columbus gikk i land i den nye verden. Oljemaleriet er ikke fra renessansen, men fra en senere tid, cirka mellom 1800 og 1805.

© Wikimedia Commons

Verden åpner seg

1503–1506: Leonardo maler Mona Lisa

Leonardo da Vinci begynner å male Mona Lisa i 1503. Maleriet var et bestillingsverk for en rik florentinsk silkehandler og forestiller hans kone, Lisa Gherardini.

Etter fire år var dette ultimate renessansemaleriet fremdeles ikke ferdig. Leonardo da Vinci tok det med seg til Frankrike, der han døde i 1519 og etterlot verkene sine til sin venn og arbeidsgiver, kongen av Frankrike.

1505: Første bærbare ur

Den tyske urmakeren Peter Henlein finner opp verdens første bærbare ur. Han innkapslet urmekanismen i en pomander. En pomander var en epleformet beholder som kunne festes til klær og brukes til parfymerte lommetørklær.

1506: Arbeidet med Peterskirken begynner

Donate Bramante (1444–1514) begynner arbeidet med den nye Peterskirken i Roma. Arbeidet ble ikke fullført før i 1626.

Kunsten i renessansen viste individet

Portretter fra renessansen.

To renessanseportretter: Domenico Ghirlandaio: Bestefar og barnebarn (ca. 1490). Leonardo da Vinci: Mona Lisa (1503–1506).

© Wikimedia Commons

Renessansens superstjerner

1509: Erasmus av Rotterdam – kritikk av den katolske kirke

Erasmus av Rotterdam skriver Dårskapens pris, et satirisk essay som angriper overtro og den katolske kirke.

1512: Det sixtinske kapell

Michelangelo fullfører taket på sin store freskedekorasjon av Det sixtinske kapell i Vatikanet i Roma. Michelangelos Dommedag i samme rom – et av renessansens hovedverker – blir først påbegynt i 1535.

Les også: En annen stor og mystisk renessanseskikkelse er den franske legen og polyhistoren Nostradamus. Les om Nostradamus og 5 av hans villeste profetier her.

Michalangelo: Gud og Adam fra Det sixtinske kapell.

Michelangelos skildring i taket i Det sixtinske kapell, av Gud som gir liv til Adam og dermed til mennesket, har ofte blitt oppfattet som et sinnbilde på den humanismen som slo gjennom under renessansen.

© Unsplash/Calvin Craig

1513: Machiavellis Fyrsten

Niccolò Machiavelli skriver Fyrsten, en veiledning i politikk beregnet på Mediciene. Siden 1500-tallet har boken blitt oversatt til alle verdens språk og kommer jevnlig ut i nye utgaver.

1517: Luthers 95 teser

Martin Luther slår opp sine 95 teser på kirkedøren i Wittenberg i Tyskland. Dermed setter han i gang reformasjonen, som får den katolske kirke til å dele seg i to: katolikker og protestanter.

Religionen ble fornyet av reformasjonen

Martin Luther og kirkedøren i Wittenberg.

Martin Luther på den ene siden og kirkedøren i Wittenberg. Maleriet er fra 1528 og er utført av Lucas Cranach den eldre. Den opprinnelige kirkedøren, som Luther skal ha naglet sine 95 teser til, brant ned i 1760. Den nåværende døren fra 1858 er i bronse med Luthers 95 teser innstøpt.

© Wikimedia Commons & Shutterstock

Protestantismens opprør

1519: Første jordomseiling

Portugiseren Fernando Magellan går i spansk tjeneste og seiler ut for å nå krydderøyene Molukkene ved å seile ned rundt Sør-Amerika.

Han setter seil med fem skip og 242 mann. Selv dør han underveis på reisen.

Etter tre år kommer restene av ekspedisjonen hans til Spania etter å ha seilt rundt hele verden. Men bare skipet Victoria er intakt, og mannskapet er redusert til 18 mann.

1520: Høyrenessansen er slutt

Den italienske maleren Rafael Sanzio dør bare 36 år gammel. Med ham ender den perioden innen renessansen som senere har blitt kalt for høyrenessansen.

I høyrenessansen skaper malere og skulptører som Leonardo, Michelangelo og Rafael noen av epokens absolutte hovedverker.

1540: Jesuittordenen blir anerkjent av paven

Med tiden ble jesuittene fanebærere for utdanning og misjonsarbeid i den katolske kirkes ånd.

Jesuittene var ikke noen tradisjonell munkeorden. Det var en mer utadvendt organisasjon. Jesuittene grunnla mange katolske skoler og universiteter og ble en viktig brikke i den katolske kirkes motreformasjon.

Motreformasjonen

Caravaggio: Judith halshugger Holofernes.

Caravaggios Judith halshugger Holofernes fra mellom 1598 og 1602. Et brutalt bildevalg som i Caravaggios maleri er et tilbakevendende trekk i senrenessansens motreformasjon.

© Wikimedia Commons

Mindre avlatshandel og mer inkvisisjon

1543 Copernicus’ heliosentriske hovedverk

i 1543 utgir den polske astronomen og matematikeren Nicolaus Copernicus (1473–1543) sitt hovedverk: De revolutionibus orbium coelestium.

I boken argumenterer han for at solen må være universets sentrum og ikke jorden, noe som ellers hadde vært både alminnelig sunn fornuft og kirkens dogme siden antikken.

Copernicus var som mange av renessansens vitenskapsmenn forankret i renessansens humanisme og en sann polyhistor med ekspertkunnskap i alt fra myntvesen til poesi på gammelgresk og diplomati. Med andre ord et typisk eksempel på det man i dag ville kalle et renessansemenneske.

1545: Trientkonsilet – begynnelsen på motreformasjonen

På konsilet i Trento i Italia ble den rette kirkelige lære innen katolisismen drøftet og fastlagt. Rådet ble avsluttet i 1563.

På konsilet tok den katolske kirke opp utfordringen fra reformasjonen og ga struktur til det som man senere begynte å kalle motreformasjonen.

Astrologi kortsluttet kirkens verdensbilde

Galileo Galilei ved teleskopet

Galileo Galilei lar en ung mann se på månen gjennom teleskopet sitt. Gravering, trolig etter et maleri fra 1800-tallet.

© Shutterstock

Copernicus – Tycho Brahe – Galileo Galilei

1558: Elizabeth 1 – dronning av England

Elizabeth 1 (1533–1603) inntar tronen i England.

I hennes regjeringstid utfolder renessansen seg på et hittil usett høyt kunstnerisk nivå innen diktekunst, drama og musikk og av forfattere og diktere som William Shakespeare og Philip Sidney og komponister som William Byrd og John Downland.

1569: Første verdensatlas utgis

Den nederlandske kartografen Gerardus Mercator / Geert de Kremer (1512–1594) utgir det første trykte atlaset over hele verden. I renessansens ånd var Mercator også noe av en polyhistor med ferdigheter innen blant annet matematikk, historie og kalligrafi.

Renessansen i Nederland

Pieter Brueghel den eldre: Nederlandske ordtak.

Pieter Brueghel den eldre: Nederlandske ordtak. Maleriet fra 1559 illustrerer perfekt nederlendernes mer joviale tilnærming til sine motiver. Her er vi langt fra antikkens opphøyde ro, som gjenspeiles i så mye italiensk renessansekunst.

© Wikimedia Commons

Naturalisme og humanisme

1574: Tycho Brahes bok De Nova Stella

i 1572 observerer den danske adelsmannen og astronomen Tycho Brahe en ny stjerne som plutselig har dukket opp i stjernebildet Cassiopeia.

På bakgrunn av målingene han foretar, konstaterer Tycho Brahe at stjernen befinner seg mye lenger unna enn man trodde var mulig i renessansen. Han legger frem sine funn og målinger i boken De Stella Nova, som blir en verdenssensasjon.

1599: The Globe i London

William Shakespeare bygger teateret The Globe i London. Som renessansedramatiker fornyer han skuespillkunsten ved å skape menneskelige karakterer med psykologisk dybde.

Renessansen i Skandinavia

Gripsholm – svensk renessanseslott.

Renessansen kommer sent til Norden. Når den kommer, er det ikke med hele overbygningen om antikkens gjenfødelse. Fra og med reformasjonen skjer det imidlertid et betydelig stilskifte, spesielt i arkitekturen. Her er det svenske slottet Gripsholm, som fikk sitt nåværende utseende nettopp under renessansen.

© Shutterstock

Nye strømninger i arkitekturen

1605: Cervantes’ Don Quijote

Sekularisering og verdsliggjørelse er en bivirkning av renessansen. Dette kommer tydelig til uttrykk i den spanske forfatteren Miguel de Cervantes’ parodi på en ridderroman, Don Quijote, som ble utgitt i Spania i 1605.

Boken blir en stor suksess og en bestselger. Den bidrar til å etablere romaner skrevet på folks alminnelige talespråk som en populær sjanger innen litteraturen.

1860: Begrepet renessanse blir kanonisert

I 1860 gjør den sveitsiske kulturhistorikeren Jakob Burckhardt begrepet renessanse kjent i vide kretser gjennom sin uhyre innflytelsesrike bok Die Cultur der Renaissance in Italien.

Begrepet «rinascita» (gjenfødelse) blir i kunsthistorisk sammenheng første gang brukt på italiensk av den italienske maleren og forfatteren Giorgi Vasari i en bok om hans samtids beste kunstnere som utkom første gang i 1550.

Likevel oppfattet ikke renessansens mennesker seg selv som verken renessansemennesker eller som en del av en global renessansetrend.

Når ender renessansen?

Jacopo Tintoretto: Nattverden.

Det er nesten 100 år mellom Leonardo da Vincis kanoniserte versjon av nattverden (1495–1498) og den venetianske maleren Tintorettos tolkning av motivet på dette bildet (1579–1580).

© Shutterstock

Eneveldet kveler renessansen