Renessansen

Tidslinje for renessansen: da ånden grep makten over historien

Universets riktige sammenheng, menneskets frie vilje, boktrykkerkunsten, reformasjonen, Amerika, bankinstitusjoner – et hav av moderne oppdagelser og ideer stammer fra renessansen, som spredte seg fra Italia til hele Europa.

Universets riktige sammenheng, menneskets frie vilje, boktrykkerkunsten, reformasjonen, Amerika, bankinstitusjoner – et hav av moderne oppdagelser og ideer stammer fra renessansen, som spredte seg fra Italia til hele Europa.

Wikimedia Commons

Renessansen er en periode i europeisk kulturhistorie som varte fra cirka 1400 til 1600. Renessanse betyr direkte oversatt «gjenfødelse». Perioden kjennetegnes av en gjenoppdagelse av antikken innenfor alle aspekter av åndslivet: filosofi, vitenskap, kunst, arkitektur. Begrepet renessanse ble først utbredt i ettertid.

Det var den korte versjonen. For renessansen var også mye annet.

Bli fortrolig med renessansen i denne tidslinjen for noen av de største begivenhetene og kunnskapssprangene i perioden.

476: Romerrikets undergang

Ønsket om å finne tilbake til antikkens dyder var et viktig samlingspunkt for mange av renessansens intellektuelle. Derfor ble Romerrikets undergang en avgjørende begivenhet for renessansen.

Rent formelt overlevde Romerriket i enda nesten 1000 år. Mange år før Romas undergang ble Romerriket nemlig delt i et vestromersk rike og et østromersk rike med henholdsvis Roma og Konstantinopel som hovedsteder. Bysants, som den østlige delen av riket ble kalt, gikk ikke til grunne før i år 1453.

Thomas Cole: Course of Empires, Destruction.

I dette bildet malt mellom 1833 og 1836 skildrer den engelsk-amerikanske maleren Thomas Cole et imperiums undergang. Det er det fjerde bildet i Thomas Coles serie Course of Empire, og det bærer tittelen Destruction. Roma ligger ikke ved havet, så det er ikke Roma som går under i Coles bilde, men når det er snakk om imperier som møter sin undergang, kan ingen unngå å tenke på Romerriket.

© Wikimedia Commons

1347–1352: Svartedauden

Pesten, også kalt «svartedauden», går i land i Europa i 1347 og herjer i fem år. Mellom 30 og 50 prosent av Europas befolkning dør i denne perioden. I århundrene som følger, kommer pesten tilbake med jevne mellomrom og som regel med katastrofale følger.

Pesten snur opp ned på samfunnet i middelalderen. Lavadelen mister makt, mens alminnelige bønder og fattige byboere får bedre betingelser takket være massedøden og mangelen på arbeidskraft som fulgte med den.

Den høyeste makten blir imidlertid samlet på færre hender. I Italia samles makten hos de handelsfolkene som overlevde. De blir sterke, rike kjøpmenn med politiske ambisjoner.

Når begynte renessansen?

Sandro Botticellis maleri: Venus’ fødsel.

Den florentinske maleren Sandro Botticellis hovedverk fra 1484–1486: Venus’ fødsel. Maleriet skildrer ikke renessansens fødsel, men man kan likevel merke at det er nettopp en gresk/romersk gud som fødes av vannet.

© Wikimedia Commons/Uffizi Gallery

Oppstått i de italienske bystatene

Historikerne regner ofte et blomstrende handelsliv i Nord-Italia cirka år 1400 for å være starten på renessansen.

Under korstogene på 1100- og 1200-tallet hadde driftige kjøpmenn i byene Firenze, Milano, Venezia og Genova tjent gode penger på å forsyne de mange krigerne på gjennomreise fra hele Europa med skip, mat og våpen på deres vei til Jerusalem.

Etter pesten, som herjet på 1300-tallet, fikk de overlevende kjøpmennene virkelig vind i seilene: handel med tekstiler, lærvarer, juveler, optiske glasslinser og andre spesialiserte varer gjorde de italienske bystatene til Europas suverene økonomiske sentrum på begynnelsen av 1400-tallet.

For å vise frem rikdommen sin satte herskerne i bystatene penger i kunst, arkitektur og utdanningsinstitusjoner. De gunstige forholdene førte til at kunstnere og lærde utviklet nye måter å oppfatte verden på som spredte seg fra Italia til resten av Europa.

Begrepet renessanse

Renessansens menn og kvinner kjente ikke sin tid som «renessansen».

Den italienske maleren, billedhuggeren og forfatteren Giorgio Vasari (1511–1574) brukte riktignok det italienske ordet «rinascita» (gjenfødsel) i dets moderne betydning i 1550.

Det skjedde i boken De ypperste italienske arkitekters, maleres og billedhuggeres liv. I boken beskriver og bedømmer han de største kunstnerne i sin tid.

Ordet «rinascita» fikk likevel ikke innpass i renessansens århundrer.

Begrepet renessanse ble først allemannseie fra midten av 1800-tallet, da den sveitsiske kulturhistorikeren Jacob Burckhardt gjorde det berømt i sin svært innflytelsesrike bok Die Cultur der Renaissance in Italien.

Førrenessansen

Ideen om en renessanse innebærer at ånd og kunst har vært død og nedfrosset i en lang periode siden Romas fall.

Dagens historieforskning har imidlertid forkastet tidligere tiders oppfatning av denne middelalderen som mørk.

Det skjedde nemlig også sprang i både materiell og åndelig utvikling i «den mørke middelalder». I dag snakker faktisk flere forskere om at det fantes andre renessanser før 1400-tallet.

Dette gjelder den karolingiske renessansen på 800-tallet under Karl den store, da det skjedde en kulturell oppblomstring innen kunst, vitenskap og utdanning.

Og det gjelder 1100-tallets renessanse, da Europa opplevde sosiale og økonomiske endringer og antikkens filosofiske tenkning ble revitalisert.

1417: Både pave og antipave

Opp gjennom 1300-tallet hadde det vært rot i pavedømmet. Fra 1309 ble pavestolen flyttet til Avignon i Frankrike.

I 1378 går det helt over styr, da det blir utnevnt både en pave i Avignon og en motpave i Roma slik at det plutselig er to rivaliserende pavedømmer i Europa.

I 1417 blir de to pavene avsatt i forbindelse med konsilet i Konstanz, og den nye enerådende paven blir innsatt: Martin 5 med hovedsete i Roma. Etter dette er Roma fast pavesetet for den katolske kirke. Det såkalte pavelige skismaet er dermed avskaffet.

1420–1523: De flamske primitivistene

Malerkunsten er nok den kunstneriske uttrykksformen som de fleste forbinder med renessansen.

I renessansen skjer malerkunstens utvikling i et parløp mellom først og fremst Italia og Nederland. Fra ca. 1420 begynner nederlandske malere som Robert Campin og spesielt Jan van Eyck å male verker med en hittil uhørt presisjon og detaljrikdom.

Jan van Eyck: Altertavlen i Ghent.

Jan van Eyck: Altertavlen i Ghent ferdigstilt i 1432. Van Eycks arbeider er ikke gjennomsyret av inspirasjon fra antikken. Men hans virtuose penselføring og mesterlige bruk av oljemaling fengslet og inspirerte italienske kunstnere som hadde et mer symbiotisk forhold til antikken og dermed til renessansen.

© Wikimedia Commons

Impulser fra flamske primitivister når hele veien over Alpene til italienske malere som måper over hva malere som Jan van Eyck kan prestere.

1434: Mediciene kommer til makten i Firenze

Allerede i 1397 opprettet den florentinske adelsfamilien Medici sin egen bank i Firenze. I 1434 overtar familien Medici bystyret i Firenze.

Mediciene investerer enorme summer i kunst og arkitektur. Dette skjer ikke bare fordi de er glade i kunst, men i stor grad også for å stille Firenzes makt og storhet til skue.

1436: Kuppelen i Firenze

Den florentinske arkitekten Filippo Brunellechi avslutter arbeidet med sitt arkitektoniske mesterverk: kuppelen på den gotiske domkirken i Firenze.

Brunelleschis kuppel på domkirken i Firenze.

Filippo Brunelleschis kuppel på domkirken i Firenze.

© Shutterstock

Med sinnrik matematikk og utspekulerte konstruksjonsmetoder skapte han en kuppel som i flere hundre år fortsatt er kuppelen med den største spennlengden i verden.

Noen regner Brunelleschi som oppfinneren av det lineære perspektiv. En stadig mer sofistikert bruk av lineært perspektiv er et iøynefallende trekk ved renessansen.

Inspirasjonen kom fra antikken

Rafaels *Akademiet i Athen* i Vatikanet.

Rafaels Akademiet i Athen fra Stanza del Signature i Vatikanet. Freskomaleriet er et iøynefallende uttrykk for den vekten som renessansen la på å lære av antikken. I sentrum av fresken som er malt mellom 1509 og 1511, ses Aristoteles og Platon. De er omgitt av en svimlende stor forsamling av filosofer fra det gamle Hellas. Renessansens beundring for antikken kan neppe uttrykkes tydeligere.

© Wikimedia Commons

Sanser og intellekt vs. religion

Den gamle greske kulturen ble gjenoppdaget i renessansen: oldtidens verdensbilde var nemlig i større grad basert på hva mennesket kunne begripe med sine sanser og sitt intellekt – ikke på hva religionen dikterte.

Vitenskapsfolk fant logikk, matematikk, fysikk, filosofi og astronomi hos antikkens tenkere, og kunstnere gjenoppdaget idealer om skjønnhet, ro, symmetri og enkelhet i oldtidens templer, skulpturer og mosaikker.

Hos det tapte Romerriket gjenoppdaget renessansens lærde interessen for den versjonen av det latinske språket som romerske diktere, retorikere og politikere hadde brukt til å uttrykke seg med.

Før renessansen hadde idealet for det latinske språket vært skolastisk latin, som var blitt utviklet i middelalderens munkevesen.

I renessansen ble barn fra velstående familier igjen satt til å lære latin etter romersk tradisjon slik at de kunne oppnå en dannelse og veltalenhet forankret i antikken, som var idealet for sanne renessansemennesker.

1450: Trykkpressen blir oppfunnet

Tyske Johannes Gutenberg finner opp boktrykkerkunsten. Plutselig blir det mulig å gi ut en bok i mange eksemplarer uten at hvert ord må skrives for hånd av en skriver eller en munk. Dermed lanserer Gutenberg moderne massekommunikasjon.

1453: Konstantinopel faller

Konstantinopel inntas av ottomanene og sender et stort antall lærde på flukt til Italia.

Med seg inn i Europa bringer de både greskspråklige og arabiskspråklige manuskripter av antikkens store tenkere som middelalderkirken hadde fordømt som hedenske kjettere.

Humanistene satte mennesket i sentrum

Leonardo da Vinci: Den vitruviske mann.

Leonardo da Vincis Den vitruviske mann. På tegningen fra ca. 1490 gir Leonardo sin oppfatning av menneskekroppens proporsjoner med inspirasjon hentet fra den romerske arkitekten Vitruvius’ bok De Architectura. Vitruvius’ verk ble gjenoppdaget i renessansen, og det fikk stor innflytelse på datidens kunstnere og arkitekter.

© Shutterstock

Fornuft og god moral i stedet for Guds straff

I middelalderen hadde livet på jorden vært hardt, preget av sykdom og død – og frykten for Guds straff.

Kirken hadde opprettholdt sin store makt ved å forkynne undergang og helvetes pinsler for alle som ikke viste den blind lydighet.

I renessansen endret oppfatningen av livet seg fundamentalt i visse kretser da renessansefilosofene – også kjent som humanistene – hevdet at mennesket ved å bruke fornuft og god moral selv kunne ha innflytelse på sin tilværelse.

Humanistenes forbilder var antikkens tenkere som Aristoteles, Augustin og Cicero, som i det 1. århundre f.Kr. hadde lansert begrepet humanitas – «det som kjennetegner mennesket».

1469: Lorenzo il Magnifico

Lorenzo de Medici blir hersker over Firenze. I sin samtid er han kjent som Lorenzo il Magnifico, Lorenzo den prektige.

Han oppretter kunstakademier og sponser malere som Botticelli, Leonardo da Vinci og Michelangelo.

1486: Botticelli fullfører Venus’ fødsel

Sandro Boticelli maler den skumfødte Venus inspirert av gresk-romersk mytologi: Den nyfødte, perfekt skapte kjærlighetsgudinnen stiger opp fra havet og blåses inn mot kysten av vestavinden Zephyrus.

Skjønnhetsidealet for renessansens kvinneskikkelser kommer tydelig til uttrykk i Botticellis malerier.

Botticelli: La Primavera.

Sandro Botticellis La Primavera fra ca. 1480. Maleriet henger som Venus’ fødsel også i Uffiziene i Firenze.

© Wikimedia Commons

Idealet var blant annet hvit hud, langt gyllenblondt hår, brune øyne og høy panne – akkurat som i Botticellis Venus’ fødsel og hans like elegante La Primavera.

1488: Bartholomeu Diaz runder Kapp det gode håp

I løpet av renessansen blir verden mye større takket være de mange oppdagelsesreisene som setter sitt preg på perioden.

Utover 1400-tallet forflyttet portugiserne seg ved en kombinasjon av oppdagelsesreiser og erobringstokt gradvis lenger ned langs vestkysten av Afrika.

I 1488 runder sjøfareren Bartholomeu Diaz sørspissen av Afrika, Kapp det gode håp. Håpet var å nå frem til India, men Bartholomeu Diaz måtte gjøre vendereis fordi mannskapet var på randen av mytteri.

Arkitekturen fikk matematiske metoder

Andrea Palladios *Teatro Olympico* i Vicenza.

Andrea Palladios Teatro Olympico (1580–1585). Palladio var den mest arketypiske av renessansens arkitekter. Teateret hans i Vicenza er unikt ved å ha en stasjonær scenografi bygget i tre og murstein. Scenografien gjenspeiler renessansens interesse for det lineære perspektiv. Scenografien ble for øvrig oppført av arkitekten Vincenzo Scamozzi etter Palladios død.

© Shutterstock

Oppfinnelsen av det lineære perspektiv

I renessansen begynte arkitekter å oppfatte seg selv som selvstendige kunstnere heller enn anonyme håndverkere som bygde for fyrsten.

Superstjernen blant de italienske arkitektene var Brunelleschi, og som noe helt nytt brukte han perspektivtegninger som han konstruerte etter den gamle grekeren Euklids matematiske prinsipper.

Brunelleschis oppfinnelse av det lineære perspektiv gjorde at en tegning kunne gjengi den virkeligheten øyet ser med stor nøyaktighet: På en horisontlinje plasseres et forsvinningspunkt som bestemmer tegningens proporsjoner og gjør at de forholder seg innbyrdes korrekt.

Sentralperspektivet var tidens heteste idé og dominerte i både arkitektur og billedkunst.

Renessansearkitektenes foretrukne elementer var søyler, kolonnader og volutter fra antikken, kupler, buer og sirkelformede bygninger samt dekorative springvann som viste at de mestret hydraulikk.

1490–1492: Første globus

Den tyske kleshandleren og kartografen Martin Behaim lager verdens første globus.

Den moderne oppfatningen om at folk i de store oppdagelsesreisenes tid var redde for å seile utfor jordens kant på sine sjøreiser, holder ikke helt stikk. På slutten av 1400-tallet var mange opplyste mennesker fullt klar over at jorden måtte være rund.

1492: Oppdagelsen av den nye verden

Kristoffer Columbus oppdager Amerika ved en tilfeldighet. Han vender hjem til Europa med noen papegøyer og noen innfødte han har tatt til fange som bevis på sin nye oppdagelse.

Columbus trodde at han hadde nådd frem til det allerede kjente India, som var målet for reisen hans, og ikke noen tilfeldige øyer i Det karibiske hav.

Columbus’ tre skip

Columbus seilte til Amerika med tre skip: Niña, Pinta og Santa Maria – her gjenskapt til en verdensutstilling i 1912.

© E. Benjamin Andrews/Wikimedia

Columbus fullfører i alt fire sjøreiser til Amerika uten å være klar over at han har funnet et nytt kontinent.

Den nye verdensdelen ble oppkalt etter den italienske sjøfareren og kjøpmannen Americo Vespucci, som gjorde flere reiser til Amerika, og som også utga et kart over deler av det nye kontinentet.

Dette bidro til at kontinentet ikke ble kalt «Columbus», men «Amerika».

1498: Sjøveien til India

Den portugisiske oppdageren Vasco da Gama klarer å finne sjøveien til India ved å seile rundt sørspissen av Afrika.

Dermed åpner han en ny og billigere transportrute for krydder som skal gi aroma og helse til europeernes kost og renessansens etter hvert mer avanserte kjøkken.

Oppdagelsesreiser gjorde verden større

Kristoffer Columbus oppdager Amerika.

Den amerikanske kunstneren Frederick Kemmelmeyers forestilling om hvordan det skjedde da Kristoffer Columbus gikk i land i den nye verden. Oljemaleriet er ikke fra renessansen, men fra en senere tid, cirka mellom 1800 og 1805.

© Wikimedia Commons

Verden åpner seg

Bedre sjøkart, bedre navigasjonsinstrumenter og skip som var bedre bygget, gjorde at renessansens dristige sjøfolk oppdaget nye landområder.

Da europeerne ville ha asiatisk krydder til maten og var lei av å betale ottomanene og kineserne i dyre dommer for å få dem fraktet over land via Silkeveien, drev jakten på de verdifulle krydderne de konkurrerende sjøfartsnasjonene Portugal og Spania til å investere i lange og kostbare ekspedisjoner over havet.

I 1492 finansierte det spanske kongeparet således Kristoffer Columbus og hans verdensberømte seilas over Atlanteren, som skulle føre ham til India – men som i stedet førte ham til det amerikanske kontinentet, som var ukjent for europeerne.

Sjøveien til India ble i stedet åpnet av portugiseren Vasco da Gama i 1498.

Oppdagelsesreisene og renessansen

De store oppdagelsesreisene har ikke direkte noe med renessansen å gjøre. De tar iallfall ikke utgangspunkt i en økende interesse for antikken.

Tvert imot blir konsekvensen av oppdagelsen av de nye sjøveiene at verden er rund og mye større enn før antatt, og at det verdensbildet som har vært dominerende siden antikken, forkastes.

Renessansen og de store oppdagelsesreisene har imidlertid det til felles at de begge er uttrykk for at horisonten blir utvidet i renessansen, både geografisk og åndelig.

1503–1506: Leonardo maler Mona Lisa

Leonardo da Vinci begynner å male Mona Lisa i 1503. Maleriet var et bestillingsverk for en rik florentinsk silkehandler og forestiller hans kone, Lisa Gherardini.

Etter fire år var dette ultimate renessansemaleriet fremdeles ikke ferdig. Leonardo da Vinci tok det med seg til Frankrike, der han døde i 1519 og etterlot verkene sine til sin venn og arbeidsgiver, kongen av Frankrike.

1505: Første bærbare ur

Den tyske urmakeren Peter Henlein finner opp verdens første bærbare ur. Han innkapslet urmekanismen i en pomander. En pomander var en epleformet beholder som kunne festes til klær og brukes til parfymerte lommetørklær.

1506: Arbeidet med Peterskirken begynner

Donate Bramante (1444–1514) begynner arbeidet med den nye Peterskirken i Roma. Arbeidet ble ikke fullført før i 1626.

Kunsten i renessansen viste individet

Portretter fra renessansen.

To renessanseportretter: Domenico Ghirlandaio: Bestefar og barnebarn (ca. 1490). Leonardo da Vinci: Mona Lisa (1503–1506).

© Wikimedia Commons

Renessansens superstjerner

I renessansen gjorde oppdagelsen av perspektivet at kunsten kunne gjengi virkeligheten ved hjelp av dybde og riktige proporsjoner.

Kunstnere studerte dessuten anatomi, og renessansestjernen Leonardo da Vinci gikk så langt som til å utforske dyre- og menneskekropper ved å dissekere lik.

Portrettkunst ble en viktig, ny sjanger i renessansen, og blant de velstående ble det mote å få seg selv foreviget på lerretet.

Renessansens italienske mestere som Rafael, Botticelli, Leonardo da Vinci og Michelangelo utviklet sofistikerte teknikker som gjorde det mulig å gjengi et ansikt med dets spesifikke trekk og uttrykk.

Som noe nytt kunne en enkeltstående kunstner skape seg et navn og berømmelse. Tidligere arbeidet malere mer anonymt og var gjerne flere sammen om å frembringe et verk som kunne selges uten noen spesiell signatur på.

1509: Erasmus av Rotterdam – kritikk av den katolske kirke

Erasmus av Rotterdam skriver Dårskapens pris, et satirisk essay som angriper overtro og den katolske kirke.

1512: Det sixtinske kapell

Michelangelo fullfører taket på sin store freskedekorasjon av Det sixtinske kapell i Vatikanet i Roma. Michelangelos Dommedag i samme rom – et av renessansens hovedverker – blir først påbegynt i 1535.

Les også: En annen stor og mystisk renessanseskikkelse er den franske legen og polyhistoren Nostradamus. Les om Nostradamus og 5 av hans villeste profetier her.

Michalangelo: Gud og Adam fra Det sixtinske kapell.

Michelangelos skildring i taket i Det sixtinske kapell, av Gud som gir liv til Adam og dermed til mennesket, har ofte blitt oppfattet som et sinnbilde på den humanismen som slo gjennom under renessansen.

© Unsplash/Calvin Craig

1513: Machiavellis Fyrsten

Niccolò Machiavelli skriver Fyrsten, en veiledning i politikk beregnet på Mediciene. Siden 1500-tallet har boken blitt oversatt til alle verdens språk og kommer jevnlig ut i nye utgaver.

1517: Luthers 95 teser

Martin Luther slår opp sine 95 teser på kirkedøren i Wittenberg i Tyskland. Dermed setter han i gang reformasjonen, som får den katolske kirke til å dele seg i to: katolikker og protestanter.

Religionen ble fornyet av reformasjonen

Martin Luther og kirkedøren i Wittenberg.

Martin Luther på den ene siden og kirkedøren i Wittenberg. Maleriet er fra 1528 og er utført av Lucas Cranach den eldre. Den opprinnelige kirkedøren, som Luther skal ha naglet sine 95 teser til, brant ned i 1760. Den nåværende døren fra 1858 er i bronse med Luthers 95 teser innstøpt.

© Wikimedia Commons & Shutterstock

Protestantismens opprør

I Nord-Europa bidro renessansens tro på det frie og skapende menneske til at den katolske pavens makt ble brutt, og at det oppsto protestantiske kirker.

Den 31. oktober 1517 naglet den tyske presten Martin Luther ifølge tradisjonen en liste til kirkedøren i Wittenberg over ting som bekymret ham ved den katolske kirke.

Luther protesterte mot at prestene var formidlere av kontakten med Gud. Han kjempet i stedet for at bare den enkeltes tro – det personlige forholdet til Gud og ikke den katolske kirkes ytre seremonier, ritualer og avlatshandel – var veien til frelse.

Reformasjonen varte til midten av 1600-tallet og var et oppgjør med middelalderens oppfatning av mennesket som et syndig vesen.

Det meste av Nord-Europa konverterte til protestantismen under renessansen.

1519: Første jordomseiling

Portugiseren Fernando Magellan går i spansk tjeneste og seiler ut for å nå krydderøyene Molukkene ved å seile ned rundt Sør-Amerika.

Han setter seil med fem skip og 242 mann. Selv dør han underveis på reisen.

Etter tre år kommer restene av ekspedisjonen hans til Spania etter å ha seilt rundt hele verden. Men bare skipet Victoria er intakt, og mannskapet er redusert til 18 mann.

1520: Høyrenessansen er slutt

Den italienske maleren Rafael Sanzio dør bare 36 år gammel. Med ham ender den perioden innen renessansen som senere har blitt kalt for høyrenessansen.

I høyrenessansen skaper malere og skulptører som Leonardo, Michelangelo og Rafael noen av epokens absolutte hovedverker.

1540: Jesuittordenen blir anerkjent av paven

Med tiden ble jesuittene fanebærere for utdanning og misjonsarbeid i den katolske kirkes ånd.

Jesuittene var ikke noen tradisjonell munkeorden. Det var en mer utadvendt organisasjon. Jesuittene grunnla mange katolske skoler og universiteter og ble en viktig brikke i den katolske kirkes motreformasjon.

Motreformasjonen

Caravaggio: Judith halshugger Holofernes.

Caravaggios Judith halshugger Holofernes fra mellom 1598 og 1602. Et brutalt bildevalg som i Caravaggios maleri er et tilbakevendende trekk i senrenessansens motreformasjon.

© Wikimedia Commons

Mindre avlatshandel og mer inkvisisjon

Fra midten av 1500-tallet tar den katolske kirke opp utfordringen fra reformasjonen både ved å tydeliggjøre de katolske dogmene, men også ved å reformere visse av kirkens egne skikker.

For eksempel blir avlatshandelen sterkt redusert i løpet av århundret. Samtidig styrkes inkvisisjonen, den katolske kirkes forhør av og mulige senere rettergang mot kjettere.

Allerede lenge før reformasjonen hadde inkvisisjonen rettsforfulgt annerledes tenkende og brent kjettere på bålet.

Etter reformasjonen øker dette som et ledd i den katolske kampen mot de nye kirkelige strømningene.

Den katolske kirkes åndelige motoffensiv har senere blitt kalt motreformasjonen.

Motreformasjonen kommer også til uttrykk i senrenessansens malerkunst i de katolske landene i Sør-Europa.

Dette skjer blant annet i de voldsomme skildringene av tortur og død hos den italienske maleren Caravaggio (1571–1621), der den katolske inkvisisjonens pinsler og plager manes frem.

1543 Copernicus’ heliosentriske hovedverk

i 1543 utgir den polske astronomen og matematikeren Nicolaus Copernicus (1473–1543) sitt hovedverk: De revolutionibus orbium coelestium.

I boken argumenterer han for at solen må være universets sentrum og ikke jorden, noe som ellers hadde vært både alminnelig sunn fornuft og kirkens dogme siden antikken.

Copernicus var som mange av renessansens vitenskapsmenn forankret i renessansens humanisme og en sann polyhistor med ekspertkunnskap i alt fra myntvesen til poesi på gammelgresk og diplomati. Med andre ord et typisk eksempel på det man i dag ville kalle et renessansemenneske.

1545: Trientkonsilet – begynnelsen på motreformasjonen

På konsilet i Trento i Italia ble den rette kirkelige lære innen katolisismen drøftet og fastlagt. Rådet ble avsluttet i 1563.

På konsilet tok den katolske kirke opp utfordringen fra reformasjonen og ga struktur til det som man senere begynte å kalle motreformasjonen.

Astrologi kortsluttet kirkens verdensbilde

Galileo Galilei ved teleskopet

Galileo Galilei lar en ung mann se på månen gjennom teleskopet sitt. Gravering, trolig etter et maleri fra 1800-tallet.

© Shutterstock

Copernicus – Tycho Brahe – Galileo Galilei

I middelalderen hadde blikket vært vendt innover og ned i jordens elendighet og helvetes flammer, men i renessansen vendte den naturvitenskapelige revolusjon igjen blikket utover mot universet.

Kirken hevdet at jorden – Guds skaperverk – var verdens urokkelige sentrum, men i 1543 påviste den polske astronomen Nicolaus Copernicus i sin bok om himmellegemenes kretsløp De Revolutionibus Orbium Coelestium at jorden faktisk gikk i bane rundt solen.

Hans tanker fant støtte hos italieneren Galileo Galilei, som bygget en kikkert som var sterk nok til å se ut i rommet. Kikkerten hadde blitt oppfunnet i Nederland noen år før, trolig av brillemakeren Hans Lippershey.

I Danmark observerte astrologen Tycho Brahe en ny stjerne i stjernebildet Cassiopeia i 1572 og beviste dermed at verdensrommet var foranderlig. Etter oppdagelsen laget Tycho Brahe den første komplette stjerneoversikten siden oldtiden.

1558: Elizabeth 1 – dronning av England

Elizabeth 1 (1533–1603) inntar tronen i England.

I hennes regjeringstid utfolder renessansen seg på et hittil usett høyt kunstnerisk nivå innen diktekunst, drama og musikk og av forfattere og diktere som William Shakespeare og Philip Sidney og komponister som William Byrd og John Downland.

1569: Første verdensatlas utgis

Den nederlandske kartografen Gerardus Mercator / Geert de Kremer (1512–1594) utgir det første trykte atlaset over hele verden. I renessansens ånd var Mercator også noe av en polyhistor med ferdigheter innen blant annet matematikk, historie og kalligrafi.

Renessansen i Nederland

Pieter Brueghel den eldre: Nederlandske ordtak.

Pieter Brueghel den eldre: Nederlandske ordtak. Maleriet fra 1559 illustrerer perfekt nederlendernes mer joviale tilnærming til sine motiver. Her er vi langt fra antikkens opphøyde ro, som gjenspeiles i så mye italiensk renessansekunst.

© Wikimedia Commons

Naturalisme og humanisme

I Nederland gjorde en blomstrende handel på 1500-tallet at kunst og arkitektur fikk gode vilkår, akkurat som i Italia.

De nederlandske og flamske malerne var sterkt inspirert av renessansestrømningene fra Italia.

Malere som Jan van Eyck og Gerard David utviklet en egen realisme som ble kalt naturalisme, og som ble svært etterspurt i samtiden. Hieronimus Bosch, Pieter Brueghel og Hans Holbein utviklet seg i hver sin retning, noe som gjorde at renessansens nederlandske malerkunst fremsto som svært personlig og individuell.

I Amsterdam og Rotterdam vokste universitetene og ble viktige under renessansen. Således regnes presten Erasmus av Rotterdam som en av de viktigste humanistene på 1500-tallet. Han forfektet ideen om at mennesket har en fri vilje og et selvstendig ansvar for å leve opp til moralske idealer.

De nederlandske kartografene Gerardus Mercator og Johannes Janssonius tegnet kart over landområder og himmelrommet med planetene. Disse kartene ble siden kjent som tidens fineste.

Janssonius var dessuten forlegger og eide åtte bokhandlerforretninger over hele Europa, fra Stockholm til Genève.

1574: Tycho Brahes bok De Nova Stella

i 1572 observerer den danske adelsmannen og astronomen Tycho Brahe en ny stjerne som plutselig har dukket opp i stjernebildet Cassiopeia.

På bakgrunn av målingene han foretar, konstaterer Tycho Brahe at stjernen befinner seg mye lenger unna enn man trodde var mulig i renessansen. Han legger frem sine funn og målinger i boken De Stella Nova, som blir en verdenssensasjon.

1599: The Globe i London

William Shakespeare bygger teateret The Globe i London. Som renessansedramatiker fornyer han skuespillkunsten ved å skape menneskelige karakterer med psykologisk dybde.

Renessansen i Skandinavia

Gripsholm – svensk renessanseslott.

Renessansen kommer sent til Norden. Når den kommer, er det ikke med hele overbygningen om antikkens gjenfødelse. Fra og med reformasjonen skjer det imidlertid et betydelig stilskifte, spesielt i arkitekturen. Her er det svenske slottet Gripsholm, som fikk sitt nåværende utseende nettopp under renessansen.

© Shutterstock

Nye strømninger i arkitekturen

Renessansens impulser nådde Skandinavia via Tyskland og Nederland på 1500-tallet, mest i form av arkitektur.

Nederlandske byggmestere ble hentet til Norden for å bygge herregårder og slott for skandinaviske monarker, og nederlandske malere var etterspurt ved hoffene i København og Stockholm.

Men som ideologi slo renessansens idealer om humanisme og frihet egentlig ikke gjennom i Skandinavia.

Renessansen i Danmark og Norge

Det gjorde derimot reformasjonen, som nådde Danmark og Norge i 1536, da Luther-tilhengeren Christian 3 besteg tronen. Norge var en del av Danmark både før og etter renessansen.

I Danmark ble renessansen først og fremst forbundet med kong Christian 4, som regjerte landet i 1588–1648.

Dette skyldes først og fremst de mange storstilte byggeprosjektene som Christian 4 tok initiativet til med inspirasjon og assistanse fra byggmestere fra Nederland som var et produkt av den nederlandske renessansen.

Renessansen i Sverige

Også i Sverige kan man tydeligst spore impulser fra renessansen i arkitekturen på 1500-tallet. Renessansen kommer også sent til Sverige, og som i Danmark skjer det i en noe utvannet form hvis man sammenligner med både den nederlandske, den mellomeuropeiske og den italienske renessansen.

I Sverige bruker man heller uttrykket vasatiden enn renessanse når man snakker om perioden etter senmiddelalderen. Vasatiden innledes da den svenske adelsmannen Gustav Vasa blir utnevnt til konge av Sverige i 1523.

Gustav Vasas etterkommere blir sittende på tronen til midten av 1600-tallet. Reformasjonen av den katolske kirke i Sverige blir gjennomført i vasatiden mellom 1527 og fram til ca. 1600.

1605: Cervantes’ Don Quijote

Sekularisering og verdsliggjørelse er en bivirkning av renessansen. Dette kommer tydelig til uttrykk i den spanske forfatteren Miguel de Cervantes’ parodi på en ridderroman, Don Quijote, som ble utgitt i Spania i 1605.

Boken blir en stor suksess og en bestselger. Den bidrar til å etablere romaner skrevet på folks alminnelige talespråk som en populær sjanger innen litteraturen.

1860: Begrepet renessanse blir kanonisert

I 1860 gjør den sveitsiske kulturhistorikeren Jakob Burckhardt begrepet renessanse kjent i vide kretser gjennom sin uhyre innflytelsesrike bok Die Cultur der Renaissance in Italien.

Begrepet «rinascita» (gjenfødelse) blir i kunsthistorisk sammenheng første gang brukt på italiensk av den italienske maleren og forfatteren Giorgi Vasari i en bok om hans samtids beste kunstnere som utkom første gang i 1550.

Likevel oppfattet ikke renessansens mennesker seg selv som verken renessansemennesker eller som en del av en global renessansetrend.

Når ender renessansen?

Jacopo Tintoretto: Nattverden.

Det er nesten 100 år mellom Leonardo da Vincis kanoniserte versjon av nattverden (1495–1498) og den venetianske maleren Tintorettos tolkning av motivet på dette bildet (1579–1580).

© Shutterstock

Eneveldet kveler renessansen

Renessansen kulminerte i perioden 1495 til ca. 1520, som kalles høyrenessansen, mens senrenessansen fortsetter frem til ca. 1600.

Da eneveldet gjorde sitt inntog rundt om i Europa fra begynnelsen av 1600-tallet, var det en gang for alle slutt på den ideologiske renessansen.

På kunstens område gled renessansestilen gradvis over i manerismen, som i større grad vektla bevegelighet i måten å avbilde menneskekropper på. De gjorde dem bl.a. langstrakte og ga dem dynamikk ved hjelp av et sterkere spill med lys og skygge.

I motsetning til den ofte nakne menneskekroppen i høyrenessansen malte maneristene massevis av broderier og dekorasjoner på flotte klær. Stilen fortsatte inn i den svulstige barokken som ledsaget eneveldet.

I Nederland startet den såkalte nederlandske gullalderen på 1600-tallet da malere som Vermeer, Rubens og Rembrandt gjorde Nederland til Europas ledende kunstnasjon.

I Skandinavia fikk renessansearkitekturen et siste oppsving i Danmark under Christian 4 med byggverk som Rundetårn, Rosenborg slott og Børsen, som anses for å være sterkt inspirert av nederlandsk renessansestil.