Verden trodde på feer

Eksperter i fotografi slo fast at to skolejenters bilder av feer ikke var manipulert. Selv om bildene i dag ser konstruert ut, ble de i sin samtid av mange betraktet som bevis for eksistensen av feer.

Eksperter i fotografi slo fast at to skolejenters bilder av feer ikke var manipulert. Selv om bildene i dag ser konstruert ut, ble de i sin samtid av mange betraktet som bevis for eksistensen av feer.

Glenn Hill/Getty Images

Cottingley i Nord-England er en søvnig landsby som normalt ikke påkaller seg særlig interesse.

Men i to år, fra 1919 til 1921, var lands­byen ikke desto mindre det store samtaleemnet, først og fremst i Storbritannia, men også med utløpere til hele verden.

To unge jenter, Frances Griffiths og Elsie Wright, hadde nemlig ført bevis for at feer ikke bare fantes i eventyr.

Fem fotografier viste tydelig at det var feer i Cottingley, og at de to jentene til og med var blitt gode venner med dem.

Elsie Wright hevdet helt til hun var i 80-årene at fotografiene var ekte.

© Glenn Hill/Getty Images

Det hele begynte i 1917 da 16 år gamle Elsie fikk besøk av sin 10-årige kusine Frances fra Sør-Afrika. Til tross for aldersforskjellen ble de to jentene gode venner og brukte mye tid på å leke ved en bekk.

Til stor irritasjon for Elsies far påsto jentene at de hele tiden så feer ved bekken. Stilt overfor farens mistro ba Elsie til slutt om å få låne kameraet hans.

Litt senere kom jentene tilbake med bilder som viste dem selv og fire dansende feer på det ene, og en liten luekledd nisse på det andre.

Elsies far var fortsatt ikke overbevist. Men moren var svært interessert i spiritisme og tok i 1919 bildene med til et teosofisk møte i Bradford. Der vakte de enorm oppsikt og kom i avisen, og snart var historien ute over hele landet.

Jentene ble oppfordret til å ta flere bilder, og det lyktes dem å fremskaffe tre til.

Cottingley-feene hadde mange til­hengere, som så dem som bevis på eksisten­sen av overnaturlige fenomener.

Flere eksperter erklærte at det ikke var snakk om fotomanipulasjon, som allerede var kjent den gangen.

Arthur Conan Doyles litterære verker omhandlet blant annet fantasy, science fiction, erindringer og spiritualisme.

© Shutterstock

Conan Doyle forsvarte feene

Mannen bak Sherlock Holmes var dypt grepet av troen på livet etter døden og eksistensen av naturånder.

Conan Doyle var ivrig tilhenger av bildenes ekthet og skrev en bok om saken, utgitt i 1921.

Doyle døde i 1930, fullt og fast overbevist om eksistensen av feer.

Det var likevel også kritikere som mente å se tydelige tegn på svindel. Jentene selv sto fast på sin ­historie, også i tiårene som fulgte.

Saken ble endelig oppklart først i 1983, da kusinene innrømmet at det hele hadde vært juks. Feene var ­klippet ut av en barnebok og satt opp med nåler og tråder.

Bildene var først og fremst tatt for moro skyld, men da alle plutselig ble så revet med, våget de ikke å tilstå.