Zombiefrykt i middelalderen: Lik ble lemlestet før graven
Funn av knokler fra middelalderen viser at folk på de britiske øyer gikk grotesk til verks på døde kropper for å hindre dem i å gå igjen.
Under utgravningene av middelalderlandsbyen Wharram Percy fant arkeologer menneskeknokler med noen uvanlige spor.
Luftfoto av området der Wharram Percy lå.
Derfor har de nå undersøkt knoklene nærmere
Og forskere fra The Historic England og University of Southhampton sier nå at sporene avslører at forfedrene fra middelalderen var livredde for “levende døde”.
Brent og knust etter døden
Datidens beboere i Wharram Percy hadde et arsenal av lemlestelsesmetoder som de utsatte de dødes kropper for, for å få dem til å holde seg under torva.
Skjelettene er både blitt halshogd, knust med kniver og brent kort etter at personen er død.
Knivmerker på ribbein.
Det er kjent fra historiske beretninger at folk i middelalderen trodde at lik fra onde og hevngjerrige personer kunne “våkne” nede i jorden for deretter å reise seg fra graven og angripe eller drepe de levende.
Men de undersøkte knoklene, som stammer fra 1000-1200-tallet, er det første fysiske beviset på at folk i middelalderen trodde på gjengangere.
Skader påført med vilje
Forskerne har analysert til sammen 137 menneskeknokler som stammer fra minst ti individer – heriblant tre voksne kvinner, to voksne menn, en ungdom på ca. 15 og to barn på mellom to og fire år.
Og Dr. Simon Mays, som er biolog og ekspert på menneskeskjeletter ved The Historic England, sier til The Independent at mye tyder på at skadene på knoklene er påført med vilje.