EUROPA I FLAMMER – Kampen om Norden

I 1939 blir Norden slagmark for de europeiske stormaktene. Hitler vil sikre seg havner langs norskekysten og tilgang til svensk jernmalm, og Stalin vil erobre Finland for å sikre Sovjetunionen mot invasjon fra nord.

Jeg så at russeren la an geværet mot en snøkledd gran. Jeg så rett inn i geværløpet cirka ti meter foran meg, men jeg skjøt først, og russeren falt. Mikko Kallionpää, finsk soldat, 30. november 1939

De finske soldatene langs grensen til Sovjetunionen patruljerer dag og natt høsten 1939, mens Stalin rasler truende med sabelen.

Tidlig om morgenen 30. november vender to mann tilbake til vaktstuen med en bekymringsfull nyhet. De har sett russere – på finsk side av grensen.

Vinterkrigens første skudd

Oversersjant Heikki Sajanto er først skeptisk, men bestemmer seg likevel for å undersøke saken. Han sender ut Mikko Kallionpää og Tauno Moisander, og like etterpå avfyrer Kallionpäa sitt første skudd.

Vinterkrigen er i gang.

I 1939 blir Norden slagmark for Europas stormakter.

Stalin vil erobre Finland for å sikre Sovjetunionen mot en invasjon fra nord, og Hitler vil sikre seg havner langs norskekysten og dermed tilgangen til svensk jernmalm.

Les ALT om kampen om Norden i HISTORIEs nye bokverk – du får første bind for kun kr 1,-

svensk jernmalm - tyske våben

Svensk jernmalm bliver til tyske våben.

© Borg Mesch/Kiruna Bildsamling

Svensk jernmalm ble til tyske våpen

I 1938 – året før krigsutbruddet – importerte Tyskland 22 millioner tonn jernmalm fra land som Frankrike, Spania og Sverige. De tyske malmgruvene produserte ikke mer enn rundt ti millioner tonn malm av lav kvalitet.

Da andre verdenskrig var et faktum, ble det opprettet en alliert flåteblokkade av Tyskland, og forsyningene fra land som Frankrike og Spania uteble.

Dermed ble de svenske malmgruvene enda viktigere for Adolf Hitler og den tyske hæren, som faktisk ikke kunne ha fortsatt krigen uten jernmalmen fra Sverige.

Bokserien EUROPA I FLAMMER bringer leserne tett på de største dramaene under andre verdenskrig. I løpet av de tolv bindene i bokserien hører vi øyenvitner fortelle om hvordan det var å oppleve historiens mest brutale krig på nært hold.

Vi møter soldatene ved fronten og hører sivile fortelle om hverdagen i en verden der hjemstedet på et øyeblikk kunne forvandles til en blodig slagmark.

Første bind i bokserien EUROPA I FLAMMER forteller om kampen om Norden, og vi treffer øyenvitner som forteller om møtet med Den røde armé.

Krigens siste øyenvitner

Petter Hirvonen og Pirkko Ruotoistenmäki opplevde vinterkrigen på hver sin måte.

Han var soldat ved fronten. Hun var barn og ble evakuert for å komme i sikkerhet for sovjetiske flyangrep.

Her forteller de om opplevelsene sine.

Peter Pekka Hirvonen - øjenvidne - vinterkrig - Finland
© Bonnier Publication

"Det verste var de mange døde kroppene"

Petter “Pekka” Hirvonen (1919-)

Petter Hirvonen deltok både i vinterkrigen i 1939–1940 og i fortsettelseskrigen mot Sovjetunionen fra 1941. Han ble såret ved fronten og kom senere til å gjøre tjeneste i en utdanningsbataljon der han hjalp til med opplæringen av nye rekrutter.

Pirkko Ruotoistenmäki - øjenvidne - vinterkrig
© Bonnier Publication

"I samme øyeblikk som vi nådde stranden, var de sovjetiske bombeflyene over oss igjen"

Pirkko Ruotoistenmäki (1928-)

Pirkko var elleve år da vinterkrigen brøt ut og opplevde på nært hold de sovjetiske luftangrepene mot hjembyen Kotka, som var et av Finlands viktige industriområder ved Finskebukten.

Danmark, Norge, Sverige og Finland er på ingen måte ubetydelige småstater da andre verdenskrigs bryter ut.

Sovjetunionens paranoide leder Stalin frykter at Finland vil bli brukt til et tysk angrep mot industribyen Leningrad, og Nazi-Tysklands fører Adolf Hitler vet at han risikerer å tape krigen på bare seks måneder hvis de allierte erobrer Norge.

Derfor vender begge diktatorene blikket mot nord umiddelbart etter det felles felttoget deres i Polen.

Norge er av avgjørende betydning. Hensikten er å sikre nordflanken. Adolf Hitler under et møte med generalstaben i februar 1940.
Adolf Hitler og Erich Raeder

Den tyske flådeminister Erich Raeder drømte om at skabe en flåde, som kunne beherske verdenshavene. Han havde Hitlers fulde opbakning.

© Imageselect

Wehrmacht og Den røde armé har hver sin oppgave å løse, og bare hardføre finner, modige nordmenn, danske vernepliktige og svenske våpen står i veien for en rask erobring.

Kampene langs den finske grensen og i Nord-Norge er blant krigens hardeste, og en stund ser det faktisk ut til at både Sovjetunionen og Det tredje rike må gi opp forsøket på å feste grepet om Norden.

Hva som står på spill og hvordan Hitler og Stalin vinner, kan du lese om i første bind av EUROPA I FLAMMER.

Boken følger kampen om Norden, som raste i årene 1939–1940.

Les også om:

Finland - Vinterkrig - 1940
© Getty Images

Stalins hammer rammer

I januar 1940 sender Josef Stalin problemløseren Semjon Timosjenko til den finske fronten. Nå skal finnene få kjenne den fulle kraften til Den røde armé. Sovjetiske piloter hevnet bakkestyrkenes motgang med bombetokter. Finnene lærte raskt at sol og klar himmel innebar besøk av fiendtlige fly.

Tyske tropper - Haderslev - Danmark-,1940 - besættelsenn
© Historisk arkiv for Haderslev Kommune

Tyskerne okkuperer Danmark

I april 1940 har Hitler to avgjørende mål: å få fingrene i jernmalm til Det tredje rikes umettelige krigsindustri og å sikre nok mat til å mette sin egen befolkning. Derfor setter han 9. april inn flåtestyrker, hær og fallskjermtropper i kampen om dansk landbruk og om svenske mineraler via norske havner.

Tyske tropper - Narvik 1940 - Norge - besættelse
© Karl Marth/Arkiv i Norland

Helvete bryter løs i Narvik

Ved den viktige byen Narvik landsetter britene tusenvis av soldater fem dager etter 9. april, som sammen med 8000 nordmenn skal gjenerobre byen. Tyskerne har bare én sjanse til å vinne, nemlig ved å holde de allierte stangen mens en gruppe av veltrente elitesoldater kjemper seg nordover for å komme dem til unnsetning.