Jeg kunne se de lysegule nesene på Messerschmitt-jagerne der de fløy på begge sider av bombeflyene. Himmelen var full av dem, lag på lag, flere hundre meter tykke lag. De fløy jevnt og rolig mot oss mens de duvet opp og ned over horisonten. Å Gud, å gud...” Den 21 år gamle jagerpiloten John Beard i sitt Hurricane jagerfly over London i september 1940
RAF-pilot John Thomson lar seg ikke distrahere av motorvibrasjoner der han sitter i Spitfire-jageren. Han har det tyske bombeflyet i siktet, trekker pusten og trykker på avtrekkeren til maskingeværene.
Salven av grovkalibrede prosjektiler slår inn i det ubeskyttede bombeflyet. Etter noen sekunder mister det kontrollen og styrter mot det mørke havet under dem.
Sommeren 1940 er himmelen over Den engelske kanal og det sørlige England skueplass for voldsomme luftkamper.
Igjen og igjen må britiske jagerpiloter gå på vingene for å drive bølgene av tyske bombe- og jagerfly tilbake til det tyskokkuperte kontinentet.
For å rydde vei for invasjonen av Storbritannia har Hermann Göring beordret Luftwaffe til å bombe det britiske flyvåpenet, RAF.
I tillegg jakter skvadroner av tyske bombefly nådeløst på alle forsyningskonvoier i den hensikt å sulte britene til nederlag.
Nazistene undervurderer sterkt den britiske forsvarsevnen, som ikke minst takket være et uhyre effektivt radarsystem konsekvent avviser det seierssikre tyske flyvåpenet og påfører det store tap.
Det innbitte britiske forsvaret får gjentatte ganger Göring til å endre strategi og peke ut nye bombemål, men Storbritannia lar seg ikke beseire.
Midt under kampene om De britiske øyer slår plutselig britene tilbake.
I ly av nattemørket flyr bombefly fra RAF inn over et Berlin der gatebelysningen viser vei, og lar et regn av bomber falle over byen.
Den tyske sivilbefolkningen er i sjokk, og nazistene, som har utbasunert at det aldri vil falle en eneste bombe over Berlin, gjør seg til latter.
Mens radarforsvar og jagerpiloter fortsetter det innbitte forsvaret av britisk luftrom, pågår de britiske bombetoktene gjennom sommeren.
Over hele Tyskland ødelegges fabrikker, flybaser, jernbaner og kraftverk av bombene.
Midt i september har Hitler mistet troen på at Luftwaffe kan bane vei for en invasjon av Storbritannia, og planene utsettes på ubestemt tid.
I stedet skal britene få kjenne Luftwaffes nådeløse hevn. “Bomb de britiske byene! Bomb London!”, var ordren.
Det tyske flyvåpenet setter alt inn på å terrorbombe byene i ly av nattemørket. Blitzen er i gang og innleder en ny og blodig fase i slaget om Storbritannia.
Krigens siste øyevitner
Colin Bell følte seg som en erfaren pilot da han 22 år gammel la ut på sitt første tokt mot Tyskland. Likevel fikk han panikk under møtet med det intense antiluftskytset.
Det var forståelig. Bare en firedel av de allierte bombeflypilotene overlevde i mer enn et par år.
Antiluftskyts var den største trusselen
Jeg fløy Mosquito-bombefly. Vi var ubevæpnet, og hensikten var å gå raskt inn, slippe markører og bomber og komme oss raskt ut igjen.
Vi lærte fort at antiluftskyts var en større fare for oss i Mosquito-bomberne enn de fiendtlige pilotene, som sjelden kom på skuddhold. Farten var vårt viktigste forsvar mot de tyske nattjagerne.
Alle fly som angrep et tysk mål, fikk en varm mottakelse, men Berlin var i en klasse for seg. Vi så antiluftskyts eksplodere i luften foran oss.
Et par sekunder senere hadde de beregnet avstanden og retningen. De begynte å skyte på oss, svært intenst og uhyre presist. Det blinket og smalt overalt.
Jeg la flyet i et panisk, bratt stup ...
Les også om:
England skulle okkuperes
Etter den vellykkede lynkrigen mot Frankrike gir Hitler hæren og flåtestyrkene ordre om å forberede et amfibieangrep mot De britiske øyer. Under Operasjon Seelöwe skal 260 000 tyske soldater storme landet sørfra, overta makten i løpet av en måned og innføre et brutalt militærdiktatur.
Radaren vant luftkrigen
På 1930-tallet oppdager en britisk ingeniør at radiosignaler forstyrres av fly i luften. Få år senere står radarmaster klare fra klippene i Dover til klippene i Wales og danner en usynlig vegg av radiobølger rundt det sørlige England. Det setter britene i stand til å ha jagerfly på vingene og klare til å møte fienden på bare ti minutter.
Blitzen over London
Den 7. september 1940 høres et illevarslende hyl over London. Tyske bombefly nærmer seg hovedstaden, og snart vil tonnevis av bomber falle over hus, havneområder, gater og torg. Luftwaffe har startet blitzen over London. De neste 57 dagene går de tyske pilotene målrettet inn for å drepe så mange sivile som overhodet mulig.