EUROPA I FLAMMER – Ubåtjakt i Atlanteren

I seks år kjempet Storbritannia en bitter kamp om herredømmet i Atlanteren. Møt sjøfolkene ombord i de tyske utåtene, og passasjerer og besetning på de allierte konvoiene som risikerte å ende livet i de iskalde bølgene.

I seks år kjempet Storbritannia en bitter kamp om herredømmet i Atlanteren. Møt sjøfolkene ombord i de tyske utåtene, og passasjerer og besetning på de allierte konvoiene som risikerte å ende livet i de iskalde bølgene.

Dypvannsbombene eksploderte med en voldsom og splintrende virkning, og vannsøyler på høyde med masten reiste seg foran oss. Donald Macintyre, britisk kaptein, 1941

Alt står på spill i Atlanterhaver i februar 1941, da de tre tyske ubåtessene samler seg for å senke enda en britisk konvoi. De overlegne tyske ubåtkapteinene vil imidlertid snart få seg en overraskelse.

Britene har bestemt seg for å slå tilbake, og konvoien er under beskyttelse av en den britiske marinens dyktigste kapteiner, bevæpnet med et nytt og klumpete, men særdeles effektivt våpen.

Snart er at av krigens mest dramatiske sjøslag et faktum.

Ubåter skal sulte ut britene

I to år hadde tyske ubåter forsøkt å tvinge Storbritannia til kapitulasjon ved å avskjære livsviktige forsyninger av mat og materiell til landet.

I dag er det knapt mulig å se spor etter kampene som konstet over 100 000 soldater og sjøfolk livet. Skipsvrakene ligger på havets bunn eller har rustet vekk for lengst.

Herredømmet på Atlanterhavet var imidlertid avgjørende for at Storbritannia skulle overleve som fritt land. Uten en base på de britiske øyer kunne ikke de allierte ha bombet tysk industri, sikret landgangen i Normandie og åpnet Vestfronten i Europa.

Les ALT om ubåtjakten i Atlanteren i HISTORIEs nye bokverk – du får første bind for kun kr 1,-

Winston Churchill_Ubåtskrig_Atlanten_Europa i brand_1941

Winston Churchill var under kriget allra mest oroad över om de tyska ubåtarna skulle kapa försörjningslinjerna till de brittiska öarna.

© Imperial War Museum

Selv om britene og spesielt Churchill fryktet at landet måtte gi tapt for den tyske ubåtflåten, var aldri seieren virkelig i fare.

Seieren var likevel dyrekjøpt. De tyske "ulveflokkene" hadde nemlig bare én tanke i hodet: De skulle senke flere frakteskip enn de allierte verftene kunne produsere, også når de måtte ty til rene selvmordsaksjoner.

Bokserien EUROPA I FLAMMER tar leserne med tett innpå de største dramaene i andre verdenskrig, og i bokseriens 12 bind hører vi øyenvitner forteller om hvordan det var å oppleve historiens mest brutale krig på nært hold.

Vi møter soldatene ved fronten og hører sivile fortelle om hverdagen i en verden der selv det mest sjødyktige skip når som helst kan bli offer for en tysk torpedo.

Krigens siste øyenvitner

Som 17-åring strandet Antoinette Meldgaard på Island i 1939, akkurat da 2. verdenskrig brøt ut.

Der meldte hun seg til tjeneste som krigsseiler på konvoiene mellom De britiske øyer og Island, som var hjemsted for en enorm alliert militærbase og utskipningshavn for konvoiene til Murmansk.

I boken forteller hun om opplevelsene sine om bord på konvoiskipene.

Europa i Flammer_Antoinette Meldgaard_krigssejler_Atlanten_1941
© Privat

Jeg var mer redd for sjøsyke enn for tyske ubåter

På skipet Lyra fraktet vi soldater, våpen og forsyninger til Island – og britiske tropper som skulle hjem til Storbritannia. Gjennom hele krigen gikk vi i fast rute mellom Island og Storbritannia.

Stemningen ombord var selvfølgelig preget av den farlige jobben, men aller mest husker jeg sjøsyken og ubehaget den førte med seg.

En dag skulle jeg servere mat til en av mine overordnede, men jeg var så dårlig at jeg kastet opp i maten.

Vi likte ikke vedkommende, så en av mine venner foreslo at jeg bare skulle servere maten som den var.

Vi var enige om at maten om bord var så dårlig at han likevel ikke ville merke forskjell.

Vi nådde et utrolig dyp, og jeg tenkte at det var det … Volkmar König, tysk kadett
Tysk ubåd_skibbrudne_Atlanten_1941_Eourpa i flammer
© Imageselecet

Den tyske kamikaze-tenkningen kostet tusenvis av menn, kvinner og barn livet frem til våren 1940, da britene hadde utviklet sporingsteknikk og våpen for å slå tilbake.

Dermed var ikke lenger de tyske ubåtene i Atlanteren lenger jegere, men bytte for den britiske flåten.

Hundrevis av menn døde en nytteløs død til ære for plikt og fedreland Herbert Werner, ubåtkapteinen som overlevde krigen mot alle odds

Hva som sto på spill kan du lese mer om i andre bind av bokserien, EUROPA I FLAMMER, “Ubåtjakt i Atlanteren”, der du kan følge et av de mest skremmende, utmattende og langvarige slagene under 2. verdenskrig, fortalt av menn, kvinner og barn som opplevde dramaet på nært hold.

Tysk ubåd_Europa i flammer_Atlanten
© Wodowanie Niemieckiego

Den perfekte ubåten

For tyskerne var det bare én måte å vinne slaget om Atlanteren på: De måtte utvikle en perfekt ubåt som var så lett å produsere at de kunne lage hundrevis av dem.

Gjennom nesten ti år arbeidet skipsingeniører og arbeidere på skipsverftene med å utvikle det ypperste undervannsvåpenet: U-Boot-Klasse VII.

City of Benares_overlevelseskamp i Atlanten_Europa i flammer
© Getty Images

Dødskamp i Atlanteren

  1. september 1940 har hundre engelske barn gått til ro på skipet SS City of Benares, som skal bringe dem i sikkerhet i Canada.

Utenfor ruller Atlanterhavets meterhøye dønninger, men i det stille dypet under overflaten har en tysk ubåt tatt sikte på flyktningeskipet. Snart lyder ordren "fyr"!

Adolf Hitler_Mussolini_flåde_Europa i flammer
© CegeSoma/Louise Marlier

Hitler valgte feil strategi

På 1930-tallet satser Hitler på å bygge enorme krigsskip mens han burde ha bygd opp en stor armada av ubåter.

Da det mest avgjørende slaget under 2. verdenskrig brøt ut og britene var på sitt mest sårbare, hadde derfor ikke tyskerne flere enn 56 ubåter og altfor få erfarne sjøfolk til å bemanne dem.

Les intervjuet med James Holland, britisk historiker og forfatter av flere enn 20 bøker om 2. verdenskrig. Den siste med slaget om Atlanteren som tema.

Følg dramaet utvikle seg på kloss hold – fortalt av øyenvitner i de tyske ubåtene og på de britiske skipene – i HISTORIES nye bokverk EUROPA I FLAMMER: