AKG/Ritzau Scanpix

Røde korsmedarbeidere transporterer ofre for spanskesyken

Til kamp mot det dødelige viruset – med 102 års mellomrom

Stengte skoler, forbud mot å møtes, ingen tett kontakt. Høres det kjent ut? De samme forbudene som skal bremse koronavirusets herjing, ble også brukt i 1918, da spanskesyken brøt ut. Den gang mistet 50–100 millioner mennesker livet under en av de verste pandemiene i menneskets historie. I dag sikrer lynrask kommunikasjon og moderne legevitenskap at koronaviruset møter en mye mer kampklar motstander.

Publisert den 21.07.10

Av Ebbe Rasch

Sykehuset i Kansas i USA har 2000 plasser, men på denne dagen ligger 8000 febersyke pasienter skulder ved skulder og gisper etter pusten.

Som tusenvis av andre er de rammet av det globale viruset, og legene aner ikke sin arme råd. Mens pasientene dør, kan de bare forsøke å lindre lidelsene hos resten.

Pandemien er på toppen, og året er 1918.

I de mer enn 100 årene som er gått siden 1918, har kloden blitt forskånet for en dødelig pandemi.

Den gangen døde den såkalte spanskesyken spanskesyken ut av seg selv etter å ha drept opp mot fem prosent av klodens befolkning. Men i 2019 ble spiren lagt til en ny grusom pandemi, som nå lammer hele verden.

I dag kan virus spres lynraskt med fly og ramme jordens 550 millionbyer på få uker.

Med samme dødelighet som spanskesyken ville koronavirus koste flere hundre millioner menneskeliv. Men så galt går det ikke.