Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Fest i Det hvite hus: “Damer besvimte og menn fikk en lusing”

Andrew Jackson ble USAs sjuende president ved å love å forsvare «den lille mann». Under innsettelsen var han raus nok til å åpne Det hvite hus for folket. De kaotiske scenene som utspilte seg i presidentboligen forarget Washington-fruen Margaret Bayard Smith.

Granger Import/Imageselect
Portrait of Margaret Bayard Smith, by Charles Bird King
© Historic Collection/Imageselect

Margaret Bayard Smith

  • Levetid: 1778-1844.
  • Nasjonalitet: Amerikansk.
  • Yrke: Journalist, forfatter og politisk kommentator.
  • Sivilstand: Gift og mor til fire barn.
  • Kjent for: Margaret Bayard Smith var sam­­­men med ektemannen, avisredaktøren Samuel Harrison Smith, en del av den indre kretsen rundt de første amerikanske presidentene. Margaret udødeliggjorde presidentene og familiene deres i en rekke bøker, artikler, brev og dagboksnotater.

Washington (D.C.), 11/3 1829

Til fru Kirkpatrick

Torsdag morgen lot jeg resten av papiret jeg skriver dette brevet på være blankt for å gjøre plass til beretningen om innsettelsen av presidenten.

Det var ikke noen ubetydelig sak. Nei, tvert imot var det en storslått affære, et imponerende og majestetisk syn.

Tusener på tusener – av enhver rang og stand – samlet seg i en stor folkemengde rundt Capitol.

Alle oppførte seg rolig og ordentlig mens de – i taushet og med blikket fast rettet mot fasaden på bygningen – ventet på at presidenten skulle stige ut på den søylebesatte avsatsen.

Døren åpner seg, og den gamle mannen med det grå håret stiger ut. Han snur seg og hilser folkemengden med et dypt bukk, og folket svarer med begeistrede rop.

Samtidig gjenlyder høydene rundt byen av kanontorden fra salutten som forkynner for alle at presidenten nå har avlagt eden.

Vi sto på sørsiden av terrassen, og herfra så vi generalen og følget hans på hesterygg bevege seg opp langs den brede gaten som fører opp til presidentboligen.

Det hele gikk uendelig langsomt ettersom fremmarsjen ble vanskeliggjort av alle menneskene.

Selv på lang avstand kunne vi se ham, for han red i motsetning til alle andre barhodet – et symbol på at han var tjeneren og folket majesteten.

Sørsiden av Capitol var bokstavelig talt levende, befolket som den var av den hærskaren som var kommet for å se helten vår.

«Der er han, det er ham vi ser», lød det fra mange stemmer. «Hvor?» var det noen som spurte. «Der – det er han med det hvite håret, der er veteranen, der er Andrew Jackson

Etter ham fulgte folk fra landsbygda, bønder, fine herrer, gutter, kvinner og barn, svarte og hvite. Noen gikk, noen red, og andre kjørte med vogn, men alle var de på vei mot presidentboligen.

«Presidenten hadde nesten blitt klemt i hjel, kvalt og revet i stykker av folket»
M.B. Smith.

Vi bega oss også av sted, men måtte i første omgang gi opp å komme oss inn. Hele gaten og plassen utenfor huset var så tettpakket av mennesker at det var fullstendig umulig.

Været var fint og utsikten betagende, så vi fordrev tiden med å spasere en tur. Frem og tilbake promenerte vi, helt til klokken var nesten tre. Sa ga vi opp og dro hjem.

Ikke lenge etter fikk vi besøk av en som kunne fortelle at menneskemengden foran presidentboligen nå hadde blitt såpass mye mindre at han mente det skulle gå an å komme seg inn.

Denne gangen klarte vi det. Men for en scene vi ble vitne til! Folkets majestet hadde forsvunnet, og en simpel flokk bestående av gutter, negre, kvinner og barn tumlet rundt i stuene i en usømmelig slåsskamp. For en skam det var! For en skam!

Verken politi eller vakter var til stede, og hele huset var oversvømmet av disse tarvelige menneskene.

Vi fikk høre at presidenten nesten hadde blitt klemt i hjel, kvalt og revet i stykker av folket, som ivrig hadde kastet seg over ham for å ta Old Hickory* i hånden.

*

Hickory er et tre i valnøttfamilien og kjent for å være hardt. Jackson fikk tilnavnet Old Hickory på grunn av krigsinnsatsen.

Presidenten hadde til slutt vært nødt til å flykte ut bakveien og søke ly på Gadsbys hotell, der han fikk et rom og overnattet.

Glass og porselen for flere tusen dollar hadde blitt knust i kampen for å få tak i forfriskninger.

Punsj og andre drikkevarer hadde nemlig blitt servert i spann og store kar, men selv om det ble båret inn tønnevis, hadde det ikke vært nok is og kaker og limonade til de tjue tusen menneskene som angivelig var til stede – selv om tallet nok er en anelse overdrevet.

Damer besvimte, og menn blødde neseblod. Forvirringen var ubeskrivelig. De som hadde kommet seg inn, kom seg ikke ut igjen på vanlig måte, men måtte hoppe ut vinduene, så proppfullt var det.

På et tidspunkt, under forsøket på å slippe unna, hadde presidenten blitt presset opp mot en vegg. Han slapp bare unna fordi et par herrer hadde stilt seg mellom ham og folkemengden.

Trykket fra mengden var så stort at oberst Bomford, som var en av de nevnte herrene, sa at han på et tidspunkt var bekymret for at mengden skulle presse Jacksons beskyttere ned på bakken eller inn mot presidenten.

Akkurat på dette tidspunktet åpnet en vennlig sjel vinduene så folk kom seg ut. Hvis ikke det hadde skjedd, hadde nok situasjonen fått en dødelig utgang.

Ingen hadde ventet seg en sånn sammenstimling. Alle gikk ut fra at flertallet av gjestene ville være damer og herrer. Ingen hadde forestilt seg at folket ville dukke opp i så stort antall.

Men det var folkets dag, han er folkets president, og folket hersket. Gud gi at folket ikke en vakker dag også finner det for godt å kvitte seg med både herskerne sine og lovene.

Andrew Jackson var den første amerikanske presidenten som ble forsøkt myrdet. Da ingen av attentatmannens pistoler virket, overfalt Jackson ham og begynte å slå ham med stokken sin inntil de omkringstående grep inn av frykt for attentatmannens liv.

© Wikimedia

Jeg er nemlig redd for at opplyste frie menn, hvis de får makten, vil være de mest voldelige, grusomme og despotiske av alle. Det har vi jo sett før.

Den støyende og kaotiske flokken jeg så der i huset til presidenten, fikk meg til å tenke på det jeg har lest om pøbelens forferdelige oppførsel i Tuileriene og Versailles.7

Snart får vi vel høre at både tepper og møbler er ødelagt. Det ville ikke forundre meg. Gatene var gjørmete, og alle disse gjestene ankom til fots.

Etterskrift

Jackson og tilhengerne hans stiftet Det demokratiske partiet, som ble talerør for fattigfolk på bygdene, arbeidere i byene og hvite innvandrere med dårlig råd. Indianerne ble til gjengjeld utpekt som folkefiender – og denne politikken førte til drap og tvangsforflytning av den opprinnelige befolkningen i USA.

Les også:

Presidentvalg i USA

Fargerik president satte eliten på plass

9 minutter
Abonnement

Lydbok: Fem presidenter USA aldri glemmer

1 minutt
Abonnement

President Jackson skrøt av sine drap

1 minutt

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul