10 konsekvenser av "den lille istid"

Inuitter dukket opp i Skottland

Mannen som i 1690 kom padlende opp elva nær Aberdeen, var svært fremmed-artet kledd i selskinn fra topp til tå. Og den spinkle, langstrakte båten hans – en kajakk laget av skinn – hadde ingen sett maken til i Skottland.

Han var en grønlandsk inuitt som hadde vandret og seilt langt i jakten på mat til familien sin. Inuitten var den første, men ikke den eneste, som dukket opp i området. Frem til 1728 ble grønlandske fangstmenn gjentatte ganger sett i Skottland og på Orknøyene. Årsaken var at havområdene nord på kloden frøs til i de usedvanlig kalde vintrene.

Isen kunne strekke seg hundrevis av kilometer ut fra Grønland og nådde helt til Island. I jakten på byttedyr ble befolkningen tvunget ut til iskanten, der seler, isbjørner og fisk lever.

Derfor kom jegerne med isen lenger og lenger mot sør, helt til de nådde områder i nærheten av De britiske øyer. Det var de som ga skottene en opplevelse som de aldri glemte.

Nordboerne døde ut på Grønland

I 985 bosatte Eirik Raude og flere andre islandske utvandrere seg på Grønland.

Klimaet var gunstig – de kunne dyrke korn i den korte, men milde sommeren, og i havet krydde det av torsk. Men fra 1408 sier kildene ingenting om de såkalte nordboernes skjebne. De kalde somrene under den lille istiden gjorde det umulig å dyrke korn, og de fallende havtemperaturene jaget fisken bort.

Torskens nyrer fungerer ikke hvis vanntemperaturen kommer under 2 grader, og derfor trakk den lenger mot sør.

Svenskene gikk over Storebelt

Den svenske kong Karl 10. Gustav gikk i februar 1658 over det tilfrosne Storebelt mellom Fyn og Lolland sammen med 10 000 mann. Operasjonen var en av de mest dristige i militærhistorien: Enten ville den svenske hæren gå til grunne, eller så kunne Karl Gustav tvinge erke-fienden Danmark i kne og gjøre landet til en svensk provins.

Svenskekongen lå i krig med Polen da danskene angrep territoriet hans. Karl Gustav hastet gjennom Tyskland og opp gjennom Jylland. Over isen kom svenskene seg til Fyn og videre derfra til Lolland.

Kryssingen kom fullstendig bardus på danskene, som hadde utstasjonert hovedstyrken sin i Skåne. Den såkalte Roskildefreden ble dyr for Danmark, som blant annet måtte avstå Skåne, Halland og Blekinge.

Uår førte til heksejakt

Flere år med kulde, feilslåtte avlinger og sult førte til angst og mistro i Nord-Europa. De mange ulykkene måtte ha en årsak, mente overtro­iske innbyggere. Det var derfor antallet hekseprosesser eksploderte på 1500- og 1600-tallet.

I 1563 opplevde blant annet Tyskland en svært kald og våt sommer. Avlingene var minimale, og snart raste debatten om det var Gud som bestemte været. Innbyggerne i den lille byen Wiesensteig mente nei, og for å sette en stopper for uværet ble 63 kvinner brent som hekser.

Mønsteret var det samme i resten av Nord-Europa. Bare i 1587 og 1588, da været var spesielt dårlig over De britiske øyer, ble over 8000 hekser dømt til døden her.

Sultende skotter skapte Nord-Irland

Dagens konflikter mellom katolikker og protestanter i Nord-Irland kan føres tilbake til den lille istiden.

I likhet med resten av Nord-Europa led Skottland på 1600-tallet under hungersnød, der klanene fra høylandet stadig angrep det skotske lavlandet og det nordlige England for å stjele korn og kveg.

Irland hadde det litt lettere på denne tiden, og de engelske gods-eierne som satt på mesteparten av jorden på øya, kunne selge store mengder korn til England og Skottland. Eksporten utløste hungersnød i Irland, men det visste ikke skottene – her ble øya sett på som svært fruktbar, og 100 000 bestemte seg for å utvandre.

Skotske protestanter slo seg ned i det nordlige Irland og ble årsaken til de mange religiøse konfliktene i området.

Kulden gjorde poteten populær

Mellom 1371 og 1791 ble Nord-Europa rammet av hungersnød og feilslåtte avlinger cirka hvert fjerde år. Millioner omkom fordi kornproduksjonen var avhengig av godt vær, som altfor ofte uteble under den lille istiden. De fattiges redning ble en liten knoll fra Andesfjellene – poteten.

Da den kom til Europa i 1570, ble den betraktet som mindreverdig og nesten utelukkende gitt til straffanger og sykehuspasienter. Mange mente sågar at den var giftig og sykdomsfremkallende, og prester kalte den “djevelens planter”.

Først i 1750-årene tok irene poteten til seg. Det viste seg raskt at den trivdes i det kjølige nordeuropeiske klimaet og ga dobbelt så stort utbytte som korn.

Da europeiske herskere innså det, tvang de sine undersåtter til å dyrke poteter, og allerede på begynnelsen av 1800-tallet sto den for 40 prosent av vanlige nordeuropeeres daglige kost. Poteten satte en effektiv stopper for de mange sultkatastrofene.

Isvinter tvang Nederland i kne

Den franske revolusjon skapte frykt i blant annet Østerrike, som angrep den nye republikken fra sine besittelser i Nederland.

Frankrikes plan om en gjengjeldelsesaksjon måtte gis opp fordi Nederlands elver og kanaler gjorde det umulig å trenge inn i landet.

Men under den lille istidens kalde vintre frøs kanalene og tillot et fransk angrep i 1794-1795. Den østerriksk-nederlandske hæren ble løpt over ende, og seierherrene skapte en republikk etter fransk mønster.

Nordsjøens stormer knuste den spanske armada

I 1588 seilte den spanske armada med over 130 skip opp gjennom Den engelske kanal. Om bord var 50 000 soldater som skulle erobre England.

Den spanske kong Filip 2. ville en gang for alle sette en stopper for engelskmennenes sjørøveri og angrep på koloniene hans i Karibien. Men i kanalen ble armadaen ikke bare møtt av engelskmennenes små manøvreringsdyktige krigsskip, men også av en voldsom storm.

De spanske skipene ble presset opp i Nordsjøen, der de igjen ble møtt av enda et uvær. Sterkt redusert seilte armadaen nord om Skottland og tilbake mot Spania.

Til sammen 62 fartøyer gikk tapt, og minst 12 000 spanjoler omkom.

På 1500-tallet var det ikke uvanlig med voldsomme stormer over Nordsjøen. Beregninger har vist at antall stormer i forhold til 1200-tallet steg med 85 prosent mens antall orkaner steg med hele 400 prosent. Årsaken var de store temperaturforskjellene mellom det kalde nord og det varmere sør. Stormene ble også fatale for Nederland, som ble rammet av oversvømmelse.

Kornmangel utløste den franske revolusjon

To år med feilslåtte avlinger skapte så stor sult og utilfredshet i Frankrike at folket stormet kongens forhatte fengsel Bastillen midt i Paris.

Store mengder regn ødela avlingene i Frankrike i 1787 og 1788. Kornmangelen førte til at prisen på brød ble nesten fordoblet, slik at det kostet halvparten av dagslønna til en landarbeider.

Mange innbyggere hadde bokstavelig talt ikke råd til det daglige brød. Uro og opptøyer fulgte – og så kom ryktet om at dronning Marie Antoinette skulle ha sagt at de fattige da bare kunne spise kake i stedet for brød. Innbyggerne rettet raseriet mot kongehuset. Den store underklassen av fattige landarbeidere og dagleiere krevde endringer i samfunnet.

Under revolusjonen i 1789 var lavere priser på mat et av de sentrale kravene. Det måtte bli slutt på den snyltende overklassen som levde i luksus på bekostning av en sultende underklasse. Bøndene krevde bedre levekår og politisk innflytelse.