10 ting du bør vite om Rudolf Steiner

I dag er Rudolf Steiner best kjent som opphavsmannen til Steinerskolene med deres spesielle pedagogikk. Den første Steinerskolen åpnet i Stuttgart i 1919. Elevene var barn av arbeidere på den lokale sigarettfabrikken Waldorf-Astoria, og derfor blir skolene også kalt waldorfskoler i Tyskland.

Initiativet til skolen kom fra fabrikkens direktør, Emil Molt, som var tilhenger av Steiner og ideene hans.

Molt kjøpte en stor villa til formålet. Den hadde tidligere huset en restaurant som nå ble gjort om til skolelokaler.

Etter flere måneders forberedelser kunne Emil Molt og Rudolf Steiner åpne skolen søndag 7. september kl. 10.30.

Feiringen begynte med en tale av Rudolf Steiner, som erklærte skolen som «planteskole for alt godt, alt vakkert og alt sant».

Antall Steinerskoler vokste sakte, men sikkert frem til 1970, da ungdomsopprøret fikk etterspørselen etter alternativer til tradisjonell skolegang til å vokse sterkt.

Ifølge bevegelsens egne nettsider finnes det i dag omtrent 3000 skoler, barnehager og lærerskoler fordelt på det meste av verden.

«Vi må ikke bare lære barn å tenke logisk og analytisk, men også å ha kontakt med sin åndelige natur og utvikle sin intuisjon og fantasi.»

Slik beskrev Steiner målet med sin barnepedagogikk. Barn skal med andre ord oppdras til å se seg selv som både fysiske og åndelige vesener i tråd med Steiners lære.

Ideene var ganske nye på begynnelsen av 1900-tallet, da en skolepedagogikk med kjeft, tempo og retning rådet grunnen.

På Steiners skole ble undervisningen tilpasset barnas alder. For eksempel ble førskolebarn oppmuntret til å tegne, leke og lytte til høytlesing, noe som var revolusjonerende på begynnelsen av 1900-tallet.

Når barna mister melketennene, er de ifølge Steiners teorier skolemodne. Det skjer som regel i syvårsalderen.

Samtidig fødes det Steiner kaller eterlegemet, en form for åndelig kropp. Barnet er nå klart for å lære å lese og skrive, men undervisningen foregår alltid gjennom kunstnerisk utfoldelse som musikk, skuespill og fremstilling av håndverk. Også dette var uvanlig på Steiners tid.

Motstandere av Steiners pedagogikk påpeker at det faglige nivået er lavere enn på tradisjonelle skoler.

Rudolf Steiner ble født 27. februar 1861 i Kraljevec, en liten by i provinsen Kroatia i det daværende Østerrike-Ungarn.

Han var det niende og yngste barnet i familien, og allerede fra tidlig alder viste unge Rudolf tegn på ekstraordinær intelligens og sterk interesse for det åndelige.

«Jeg har alltid visst at jeg var født til å gjøre noe spesielt», sa Rudolf Steiner senere om sin barndom.

Steiners interesse for det overnaturlige ble forsterket da han – ifølge eget utsagn – som niåring så sin nylig avdøde tante i et syn.

I første omgang kastet Rudolf Steiner seg over naturvitenskapen og studerte bl.a. matematikk og naturvitenskap på universitetet i Wien. I 1892, da han var ferdig med studiene, utga Steiner avhandlingen «Wahrheit und Wissenschaft» (Sannhet og vitenskap), som handlet om vitenskapslære.

Antroposofien er en åndelig filosofi som Rudolf Steiner grunnla på begynnelsen av 1900-tallet, og ifølge ham selv «søker den å forbinde det åndelige med det fysiske i vår verden».

Ordet er sammensatt av de greske ordene anthropos – menneske – og sofia – visdom, og antroposofiens grunntanke er at hvert enkelt menneske har en åndelig dimensjon som er like viktig som den fysiske. Ifølge Steiner er denne åndelige dimensjonen avgjørende for vår evne til å erkjenne sannheten om verden og oss selv.

I sentrum for filosofien står den såkalte eteren – en slags livsenergi som er til stede i hele universet og i alle levende vesener.

Allerede de gamle grekerne anså eter som «det femte element», og Steiner mente at den usynlige eteren er nødvendig for å opprettholde liv i både planter og dyr, og at den er en avgjørende faktor for menneskets åndelige utvikling.

Steiner snakket også om varmeeter, lyseter, lydeter og kjemisk eter, som alle hadde forskjellige egenskaper og påvirket den fysiske verden forskjellig.

Antroposofien understreker også betydningen av kunst og estetikk i vårt liv, for de «kan hjelpe oss å forstå de dypere sannhetene om vår verden».

Rudolf Steiner hadde en dyp tro på det overnaturlige, som begynte med hans syn av sin avdøde tante da han var barn. Steiner har fortalt hvordan han senere under en meditasjon følte en enorm kraft trenge inn i sinn og kropp.

Han beskrev opplevelsen som en «storm av åndelige krefter» som tok ham med på en reise gjennom det okkultes rike.

«Jeg visste at jeg var her for å oppdage og dele sannheten om universet og menneskets plass i det», uttalte han senere.

Okkult kommer av det latinske ordet for «skjult» og viser til alt det som er skjult for våre normale sanser. Ifølge Rudolf Steiner selv var han da også i stand til å se og kommunisere med ånder og vesener som folk flest ikke kunne se. Han beskrev det som «en verden som er like virkelig som den fysiske verden».

Østerrikeren mente også at stjernene hadde stor innflytelse på vårt liv.

«Det mennesket er i dag, står skrevet i stjernene. Der står det også skrevet hva som vil skje med det i fremtiden», hevdet Rudolf Steiner bl.a. under et foredrag han holdt i Stuttgart i 1906.

I Steiners losje, Mysteria Mystica Aeterna, inngikk ritualer med altere, hellige bøker og hemmelige tegn som symbolsk forbandt losjemedlemmene med tempelriddernes brorskap.

Mysteria Mystica Aeterna var et hemmelig selskap som Rudolf Steiner grunnla i 1906.

Som andre lignende selskap bygger Mysteria Mystica Aeterna på hemmelig kunnskap som deles mellom medlemmene. Jo høyere rang et medlem oppnår, desto mer kunnskap har det adgang til.

Overgangen til de enkelte rangordenene blir markert med intrikate ritualer som bl.a. består av løfter om troskap som avlegges ved et alter.

En del av ordenens hemmeligheter består av kunnskap om seksualitet, f.eks. ved å lese den indiske sexhåndboken «Kamasutra» fra det 2. århundre f.Kr. og «Den duftende hagen», en arabisk bok om erotikk som utkom på engelsk første gang i 1886.

Steiner skal ha angret sin medvirkning i losjen og svarte unnvikende da han senere skulle gjøre rede for sitt engasjement.

Rudolf Steiner pådro seg Hitlers vrede da han i 1921 foreslo at Øvre Schlesien skulle være uavhengig. I årene etter 1. verdenskrig gjorde både Tyskland og Polen krav på området som nå er en del av Polen og Tsjekkia.

Det var Hitler absolutt ikke enig i, og Steiners holdning fikk nazistene til å stemple ham som «forræder».

I en artikkel i nazistpartiets avis Völkische Beobachter 15. mars anklaget han dessuten Steiner for å bruke «jødiske metoder for å ødelegge folks normale sinnelag».

Nazistenes syn på Steiner var imidlertid ikke entydig. Toppnazister som Heinrich Himmler og Rudolf Hess delte Steiners fascinasjon for Østens mystikk og det okkulte og beundret ham åpenlyst.

Flere av Steiners ideer passet da også godt inn i nazistenes raselære, f.eks. mente han at lyshårede mennesker var klokere enn mørkhårede:

«Hvis blonde og blåøyde mennesker dør ut, vil menneskeslekten bli dummere. Lyst hår gir nemlig intelligens. Hos blonde mennesker tilføres det mindre næring til øyne og hår. Næringen forblir i stedet i hjernen, der den skaper intelligens», skrev Steiner.

Før Rudolf Steiner utviklet sin egen filosofi, flørtet han i tiden rundt 1900 med teosofien, en religiøs bevegelse som oppsto i USA på slutten av 1800-tallet.

Teosofien bygger på Østens filosofi og religion; f.eks. tror tilhengerne på gjenfødelse og karma.

Teosofene mente også at menneskeheten besto av syv raser eller utviklingsstadier. Fire av rasene var utslettet, deriblant den forrige, som forsvant med det legendariske kontinentet Atlantis. Den femte rasen er verdens nåværende befolkning, mens de neste to blir et romfolk med base på bl.a. Venus.

Steiner forlot teosofien for å grunnlegge sin egen bevegelse, antroposofien.

Steiners filosofi skulle – ifølge Steiner selv – gjennomsyre alle deler av samfunnet. Og formålet lyktes til dels.

I dag finnes det Rudolf Steiner-skoler, -barnehager og -lærerskoler spredt over hele verden.

Steiner grunnla dessuten eurytmien, en kunstform som går ut på å uttrykke musikk og tale gjennom bevegelse.

Rudolf Steiner står også bak filosofien om biodynamisk landbruk – avlingene skulle dyrkes etter naturens metoder og uten kunstige hjelpemidler, f.eks. i form av kunstgjødsel.

Bonden skulle ta hensyn til årstidene og planetenes plassering for å fremme veksten, og Steiners tanker inspirerte bl.a. Demeter, en tysk organisasjon som har utstedt sertifikater til produsenter av biodynamiske landbruksprodukter siden 1928.

I samarbeid med sin lege, Ita Wegman, utviklet Steiner også alternative behandlingsmetoder. Kjemisk fremstilt medisin var bannlyst, og pasienten skulle i stedet behandles med fysiske øvelser, massasje og urtemedisin.

Medisinen var ofte basert på giftige stoffer ut fra tanken om at ondt skal fordrives med ondt. Steiner mente også at sykdom var et resultat av karma og derfor skyldtes noe man har foretatt seg i et tidligere liv.

Rudolf Steiner døde i den sveitsiske landsbyen Dornach i 1925. Han ble 64 år.

De siste årene av sitt liv led Steiner av en magesykdom, og den østerrikske filosofen mistet appetitten, gikk ned i vekt og ble trett. Høsten 1924 ble sykdommen forverret, og i september holdt Steiner sitt siste offentlige foredrag.

Rudolf Steiner oppga overanstrengelse som årsaken til sin svekkelse, men han ble aldri obdusert, så dødsårsaken er fortsatt ukjent.