Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

5 grunner til apartheidstyrets sammenbrudd

Folkelig motstand, slutten på den kalde krigen og økonomiske sanksjoner var noen av faktorene bak apartheid-regimets kollaps.

Margaret Bourke-White/Getty Images, Keystone Press/Imageselect

Apartheid var de hvite sørafrikanernes betegnelse på raseskillelovene som ble innført i 1948.

Lovene hindret svarte i å bo i områder med overveiende hvit befolkning, fratok dem stemmeretten og forbød dem å spise, drikke og bade på de samme stedene som Sør-Afrikas hvite befolkning.

Apartheidlovene ble håndhevet med militærmakt og hard hånd helt til 1994, da Nelson Mandela ble valgt til president i Sør-Afrikas første frie valg.

1. Uro svekket myndighetene

Demonstrasjoner, boikott av hvite butikker og streiker ble ANCs (African National Congress) viktigste våpen i kampen mot apartheid i 1950.

Som mottrekk ga myndighetene hvite politibetjenter ordre om å banke opp demonstrantene og skyte på dem.

Bølger av uro kostet Sør-Afrikas økonomi dyrt, og frustrerte svarte grep til våpen og begynte å føre geriljakrig mot myndighetene.

Uroen ulmet konstant i de svarte ghettoene.

© Gideon Mendel/Getty Images

2. Motstanden vokste

Grasrotbevegelser i Storbritannia, Vest-Tyskland og en rekke andre europeiske land demonstrerte mot apartheid fra slutten av 1959.

De sto bak boikottkampanjer av varer produsert i Sør-Afrika og gjorde apartheid til et hett politisk tema som Europas politikere ble nødt til å ta stilling til.

Demonstrasjoner i Europa og USA fikk FN til å fordømme apartheid-styret i 1973.

3. Presidentens tale isolerte landet

Den 15. august 1985 holdt Sør-Afrikas president P.W. Botha en skjebnesvanger tale som ble TV-overført til hele verden.

Alle forventet at Botha ville gi etter for presset og avskaffe apartheid, men i stedet proklamerte han at raseskille-politikken skulle fortsette.

I kjølvannet av talen stupte kursen på Sør-Afrikas valuta. Sammen med Storbritannia innførte USA økonomiske sanksjoner mot Sør-Afrika for å tvinge landet til forhandlingsbordet.

P.W. Botha var apartheid-styrets leder fra 1978 til 1989.

© Peter Jordan/Imageselect

4. Den kalde krigen tok slutt

Under den kalde krigen prøvde Sovjetunionen å eksportere kommunismen til Afrika.

Vestlige ledere så på Sør-Afrika som et effektivt forsvarsverk mot kommunismen, og mange lukket derfor øynene for apartheiden.

Da den kalde krigen tok slutt i 1989, hadde ikke Europa og USA bruk for apartheidstyret lenger.

5. Sterke ledere holdt liv i motstandskampen

Oliver Tambo, Steve Biko og biskop Desmond Tutu ledet gjennom mange år de svarte sørafrikanernes frihetskamp.

Den mest ikoniske ble imidlertid fengslet allerede i 1962: Nelson Mandela var selve symbolet på apartheidmotstanden.

Bothas regjering lokket med løslatelse i 1985 hvis Mandela offentlig tok avstand fra den voldelige delen av frihetskampen.

Men Mandela avviste tilbudet: «Hvilken frihet er det jeg tilbys mens folkets organisasjon (ANC, red.) forblir bannlyst? Kun frie menn kan forhandle – en fange inngår ikke kontrakter,» lød svaret fra Mandela.

Først da de begynte å lette på apartheidlovene i 1990, fikk Mandela sin frihet. Fire år senere vant han Sør-Afrikas første frie valg og ble landets president.

© The Washington Post/ Getty Images & Shutterstock

Les også:

Våpen

Når ble hangarskipet oppfunnet?

2 minutter
Andre verdenskrig

Britisk spesialstyrke spredte frykt bak fiendens linjer

15 minutter
Middelalderen

Korstogene: Hellig krig

7 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul