Margaret Bourke-White/Getty Images, Keystone Press/Imageselect

5 grunner til apartheidstyrets sammenbrudd

Folkelig motstand, slutten på den kalde krigen og økonomiske sanksjoner var noen av faktorene bak apartheid-regimets kollaps.

Apartheid var de hvite sørafrikanernes betegnelse på raseskillelovene som ble innført i 1948.

Lovene hindret svarte i å bo i områder med overveiende hvit befolkning, fratok dem stemmeretten og forbød dem å spise, drikke og bade på de samme stedene som Sør-Afrikas hvite befolkning.

Apartheidlovene ble håndhevet med militærmakt og hard hånd helt til 1994, da Nelson Mandela ble valgt til president i Sør-Afrikas første frie valg.

1. Uro svekket myndighetene

Demonstrasjoner, boikott av hvite butikker og streiker ble ANCs (African National Congress) viktigste våpen i kampen mot apartheid i 1950.

Som mottrekk ga myndighetene hvite politibetjenter ordre om å banke opp demonstrantene og skyte på dem.

Bølger av uro kostet Sør-Afrikas økonomi dyrt, og frustrerte svarte grep til våpen og begynte å føre geriljakrig mot myndighetene.

Uroen ulmet konstant i de svarte ghettoene.

© Gideon Mendel/Getty Images

2. Motstanden vokste

Grasrotbevegelser i Storbritannia, Vest-Tyskland og en rekke andre europeiske land demonstrerte mot apartheid fra slutten av 1959.

De sto bak boikottkampanjer av varer produsert i Sør-Afrika og gjorde apartheid til et hett politisk tema som Europas politikere ble nødt til å ta stilling til.

Demonstrasjoner i Europa og USA fikk FN til å fordømme apartheid-styret i 1973.

3. Presidentens tale isolerte landet

Den 15. august 1985 holdt Sør-Afrikas president P.W. Botha en skjebnesvanger tale som ble TV-overført til hele verden.

Alle forventet at Botha ville gi etter for presset og avskaffe apartheid, men i stedet proklamerte han at raseskille-politikken skulle fortsette.

I kjølvannet av talen stupte kursen på Sør-Afrikas valuta. Sammen med Storbritannia innførte USA økonomiske sanksjoner mot Sør-Afrika for å tvinge landet til forhandlingsbordet.

P.W. Botha var apartheid-styrets leder fra 1978 til 1989.

© Peter Jordan/Imageselect

4. Den kalde krigen tok slutt

Under den kalde krigen prøvde Sovjetunionen å eksportere kommunismen til Afrika.

Vestlige ledere så på Sør-Afrika som et effektivt forsvarsverk mot kommunismen, og mange lukket derfor øynene for apartheiden.

Da den kalde krigen tok slutt i 1989, hadde ikke Europa og USA bruk for apartheidstyret lenger.

5. Sterke ledere holdt liv i motstandskampen

Oliver Tambo, Steve Biko og biskop Desmond Tutu ledet gjennom mange år de svarte sørafrikanernes frihetskamp.

Den mest ikoniske ble imidlertid fengslet allerede i 1962: Nelson Mandela var selve symbolet på apartheidmotstanden.

Bothas regjering lokket med løslatelse i 1985 hvis Mandela offentlig tok avstand fra den voldelige delen av frihetskampen.

Men Mandela avviste tilbudet: «Hvilken frihet er det jeg tilbys mens folkets organisasjon (ANC, red.) forblir bannlyst? Kun frie menn kan forhandle – en fange inngår ikke kontrakter,» lød svaret fra Mandela.

Først da de begynte å lette på apartheidlovene i 1990, fikk Mandela sin frihet. Fire år senere vant han Sør-Afrikas første frie valg og ble landets president.

© The Washington Post/ Getty Images & Shutterstock