5 grunner til apartheidstyrets sammenbrudd
Apartheid var de hvite sørafrikanernes betegnelse på raseskillelovene som ble innført i 1948.
Lovene hindret svarte i å bo i områder med overveiende hvit befolkning, fratok dem stemmeretten og forbød dem å spise, drikke og bade på de samme stedene som Sør-Afrikas hvite befolkning.
Apartheidlovene ble håndhevet med militærmakt og hard hånd helt til 1994, da Nelson Mandela ble valgt til president i Sør-Afrikas første frie valg.
1. Uro svekket myndighetene
Demonstrasjoner, boikott av hvite butikker og streiker ble ANCs (African National Congress) viktigste våpen i kampen mot apartheid i 1950.
Som mottrekk ga myndighetene hvite politibetjenter ordre om å banke opp demonstrantene og skyte på dem.
Bølger av uro kostet Sør-Afrikas økonomi dyrt, og frustrerte svarte grep til våpen og begynte å føre geriljakrig mot myndighetene.
Uroen ulmet konstant i de svarte ghettoene.
2. Motstanden vokste
Grasrotbevegelser i Storbritannia, Vest-Tyskland og en rekke andre europeiske land demonstrerte mot apartheid fra slutten av 1959.
De sto bak boikottkampanjer av varer produsert i Sør-Afrika og gjorde apartheid til et hett politisk tema som Europas politikere ble nødt til å ta stilling til.
Demonstrasjoner i Europa og USA fikk FN til å fordømme apartheid-styret i 1973.
3. Presidentens tale isolerte landet
Den 15. august 1985 holdt Sør-Afrikas president P.W. Botha en skjebnesvanger tale som ble TV-overført til hele verden.
Alle forventet at Botha ville gi etter for presset og avskaffe apartheid, men i stedet proklamerte han at raseskille-politikken skulle fortsette.
I kjølvannet av talen stupte kursen på Sør-Afrikas valuta. Sammen med Storbritannia innførte USA økonomiske sanksjoner mot Sør-Afrika for å tvinge landet til forhandlingsbordet.
P.W. Botha var apartheid-styrets leder fra 1978 til 1989.
4. Den kalde krigen tok slutt
Under den kalde krigen prøvde Sovjetunionen å eksportere kommunismen til Afrika.
Vestlige ledere så på Sør-Afrika som et effektivt forsvarsverk mot kommunismen, og mange lukket derfor øynene for apartheiden.
Da den kalde krigen tok slutt i 1989, hadde ikke Europa og USA bruk for apartheidstyret lenger.
5. Sterke ledere holdt liv i motstandskampen
Oliver Tambo, Steve Biko og biskop Desmond Tutu ledet gjennom mange år de svarte sørafrikanernes frihetskamp.
Den mest ikoniske ble imidlertid fengslet allerede i 1962: Nelson Mandela var selve symbolet på apartheidmotstanden.
Bothas regjering lokket med løslatelse i 1985 hvis Mandela offentlig tok avstand fra den voldelige delen av frihetskampen.
Men Mandela avviste tilbudet: «Hvilken frihet er det jeg tilbys mens folkets organisasjon (ANC, red.) forblir bannlyst? Kun frie menn kan forhandle – en fange inngår ikke kontrakter,» lød svaret fra Mandela.
Først da de begynte å lette på apartheidlovene i 1990, fikk Mandela sin frihet. Fire år senere vant han Sør-Afrikas første frie valg og ble landets president.
