1. Falsk anklage
Oppdiktet angrep førte USA inn i Vietnamkrigen
Den 4. august 1964 gikk USAs president Lyndon B. Johnson på TV med en alvorlig kunngjøring.
Noen timer tidligere hadde torpedobåter fra det kommunistiske Nord-Vietnam for andre gang angrepet et amerikansk krigsskip i Tonkinbukta mellom Vietnam og Kina.
Presidenten ba Kongressen om frie hender til å gjengjelde angrepet.
Kongressen gikk med på det. Den 7. august ga den presidenten fullmakt til å "ta alle nødvendige skritt, inkludert bruk av militærmakt".
Allerede samme dag gikk det rykter om at regjeringen løy for å få USA i krig.
40 år senere ble det bekreftet at ryktene var sanne. Da ble en rekke dokumenter deklassifisert fra Det nasjonale sikkerhetsråd. De gjorde det klart at det amerikanske skipet aktivt hjalp Sør-Vietnams marine under det første angrepet, og at Nord-Vietnam derfor var i sin gode rett til å angripe det.
Det andre angrepet var fullstendig oppdiktet. Den offisielle forklaringen fra den amerikanske regjeringen var at den hadde fått feil informasjon. Ingenting av dette endret imidlertid det faktum at president Johnson hadde ledet USA inn i Vietnamkrigen på falskt grunnlag.
2. Liktyveri
Den amerikanske regjeringen stjal døde babyer
I årene 1953-1957 gikk det rykter om at lik eller kroppsdeler av barn forsvant fra britiske sykehus; for eksempel fortalte britiske Jean Prichard i 1957 at legene forbød henne å kle på sin dødfødte datter før begravelsen. Prichard oppdaget at forbudet skyldtes at legene hadde amputert begge beina til barnet.
Britiske aviser skrev om liktyveriene, men historiene ble dysset ned.
Sannheten kom frem da dokumenter som ble offentliggjort i 1995, avslørte at den amerikanske atomenergikommisjonen sto bak. Tyveriene var en del av "Project Sunshine", som skulle avdekke knoklers innhold av radioaktivt stoff fra atomprøvesprengninger - undersøkelser som barneknokler egner seg godt til.
Kjemikeren dr. Willard Libby fra kommisjonen uttalte på et møte: "Det er av største viktighet at vi får tak i prøver fra mennesker, spesielt fra den svært unge målgruppen."
Hele 1500 deler av barnelik ble sendt til USA ved hjelp av lokale forskere, men bare 500 av dem ble faktisk brukt til undersøkelser.
3. Maktmisbruk
Førstedame styrte USA
Senator Albert Fall var kontant da han i 1919 uttalte seg om den amerikanske presidentfruen, Edith Wilson.
"Vi har en regjering i skjørt. Mrs. Wilson er president", konstaterte han.
Han var ikke alene om å mene dette. Det gikk rykter om at Edith Wilson styrte USA etter at hennes mann, president Woodrow Wilson, fikk en alvorlig hjerneblødning i oktober 1919.
Edith krevde da at alle regjeringssaker skulle gå gjennom henne. Presidentfruen hevdet imidlertid at hun bare sorterte sakene før de nådde mannen hennes.
"Jeg tok aldri en eneste avgjørelse i offentlige saker", skrev hun i biografien "My Memoir" fra 1939.
Historikere slo senere fast at presidentfruens rolle innebar at hun i praksis satt med makten frem til slutten av Wilsons presidentperiode i 1921.
Edith Wilson forsøkte å skjule at Wilson var lam i venstre side - her ved å holde papiret for ham.
4. Dobbeltmoral
Dalai Lama var betalt av CIA
Mange politiske ledere har i årenes løp blitt beskyldt for å stå på CIAs lønningsliste.
Dette gjelder også lederen for eksiltibetanerne, Dalai Lama.
I sine memoarer fra 1990 tok lederen avstand fra påstanden ved å påpeke at CIA riktignok var involvert i bevegelsen, men at det var brødrene hans som sto for kontakten.
"Brødrene mine holdt det selvfølgelig skjult for meg, fordi de visste hvordan jeg ville reagere", skrev han.
Etterretningsdokumenter som ble offentliggjort i 1998, viser imidlertid at CIA fra slutten av 1950-tallet og frem til 1974 overførte 180 000 dollar i året til Dalai Lama. Eksilregjeringen hans i India mottok 1,7 millioner i året.
Pengene ble blant annet brukt til geriljaoperasjoner mot kineserne - til tross for at Dalai Lama offentlig bekjenner seg til prinsippet om ikke-vold.
5. Spionasje
Nixon forsøkte å avlytte demokratene
En av de største skandalene i amerikansk politikk startet som en konspirasjonsteori.
Den 17. juni 1972 forsøkte fem innbruddstyver å bryte seg inn hos demokratenes nasjonalkomité i Watergate-bygningen i Washington.
Alt tydet på at det republikanske partiet sto bak, og snart var både pressen og myndighetene på sporet.
En hardt prøvet partitopp nektet imidlertid å ta på seg skylden og kastet beskyldninger mot "liberale demokrater" og pressen.
Under etterforskningen ble det funnet to leppepomader med avlyttingsutstyr i Det hvite hus.
Alt skyldtes "det utrolige New York Times-Washington Post-syndikatet, som langt på vei kontrollerer hva amerikanerne får vite", lød det blant annet fra den sterkt konservative republikaneren Jesse Helms.
I over ett år avviste president Richard Nixon alle anklager mot ham som konspirasjonsteorier, og mange trodde på ham. Men da båndopptak fra presidentens kontor ble kjent, ble tvilen om at presidenten sto bak, utelukket.
Den 9. august 1974 gikk Nixon av som president.