Sovjetunionens beryktede nettverk av straffeleirer – kjent som Gulag-leirer – ble offisielt opprettet i 1930.
De innsatte var både bolsjevikenes politiske motstandere og andre "fiender av folket" som herskerne ville kvitte seg med.
Gruppa av fanger var bredt sammensatt og omfattet politiske rivaler, ulydige militærfolk og kritiske intellektuelle, men også småkriminelle og vanlige borgere som var blitt angitt.
Straffeleirer var også blitt brukt av de russiske tsarene før bolsjevikene tok makten i Russland i 1917.
Men spesielt under Stalins styre fra 1924 til 1953 ble leirene utviklet til et politisk instrument som systematisk undertrykket enhver politisk opposisjon.
Samtidig ble leirene også en viktig kilde til arbeidskraft for bl.a. gruveindustri og skogbruk i Sovjetunionen.
Antall innsatte i Gulag-leirene er vanskelig å beregne. En kvalifisert gjetning er at ca. 18 mill. russere ble sendt til Gulag-leirer, hvorav 1,5 mill. døde.
Etter Stalins død ble leirene faset ut og til slutt stengt i 1960. I stedet ble politiske fanger sendt til bl.a. det beryktede Perm-36-fengselet inntil alle politiske fanger ble løslatt i 1986.