Wikimedia

Alle risikerte å bli sendt til en Gulag-leir

De svakeste døde fort i de sovjetiske leirene. Umenneskelige ydmykelser og ekstremt hardt arbeid under ulidelige forhold var hverdagskost for "folkets fiender" helt frem til 1960.

Sovjetunionens beryktede nettverk av straffeleirer – kjent som Gulag-leirer – ble offisielt opprettet i 1930.

De innsatte var både bolsjevikenes politiske motstandere og andre "fiender av folket" som herskerne ville kvitte seg med.

Gruppa av fanger var bredt sammensatt og omfattet politiske rivaler, ulydige militærfolk og kritiske intellektuelle, men også småkriminelle og vanlige borgere som var blitt angitt.

Straffeleirer var også blitt brukt av de russiske tsarene før bolsjevikene tok makten i Russland i 1917.

Men spesielt under Stalins styre fra 1924 til 1953 ble leirene utviklet til et politisk instrument som systematisk undertrykket enhver politisk opposisjon.

Samtidig ble leirene også en viktig kilde til arbeidskraft for bl.a. gruveindustri og skogbruk i Sovjetunionen.

Antall innsatte i Gulag-leirene er vanskelig å beregne. En kvalifisert gjetning er at ca. 18 mill. russere ble sendt til Gulag-leirer, hvorav 1,5 mill. døde.

Etter Stalins død ble leirene faset ut og til slutt stengt i 1960. I stedet ble politiske fanger sendt til bl.a. det beryktede Perm-36-fengselet inntil alle politiske fanger ble løslatt i 1986.

Spillefilmen En dag i Ivan Denisovitsj' liv ­skildrer Gulag-fangenes beinharde liv.

AF Archive/Imageselect

Numrene ble brukt til å identifisere hver Gulag-fange. Leirene ble ad­mi­ni­stre­rt av det hemmelige politiet NKVD.

AF Archive/Imageselect

Maten ble rasjonert etter hvor mye fangene jobbet. De svakeste innsatte døde derfor ofte på få uker fordi de ikke klarte å arbeide hardt nok til å brødfø seg selv.

AF Archive/Imageselect

Håret ble med jevne mellomrom fjernet på fangenes kropper. Prosessen skulle beskytte mot lus men ble også brukt til å ydmyke fangene.

AF Archive/Imageselect

Kvitsjøkanalen forbinder Kvitsjøen med Østersjøen.

© Shutterstock

25.000 fanger døde under kanalbygging

Gulag-leirene leverte en stabil strøm av tvangarbeidere til Sovjetunionens mange byggeprosjekter; f.eks. ble den nesten 4300 km lange Bajkal-Amur-jernbanen og deler av Moskvas berømte metro bygget av Gulag-fanger.

Arbeidet var ofte umenneskelig slitsomt og kostet tusenvis av liv. Bare under byggingen av Kvitsjøkanalen i det nordvestlige Russland mistet mellom 12.000 og 25.000 fanger livet pga. de brutale forholdene.

I alt ble rundt 100.000 fanger satt til å delta i byggingen av den 227 km lange kanalen i 1931-33.