Hva er apartheid?
Apartheid er en betegnelse for raseskillelovene som ble innført av den hvite minoriteten i Sør-Afrika fra 1948 og frem til 1991.
Apartheid betyr “adskillelse” på afrikaans – det språket som etterkommerne av de første nederlandske bosetterne i Sør-Afrika snakket i landet.
Det var ikke unormalt å støte på apartheidskilt som det over i Sør-Afrika. Mange områder var forbeholdt hvite, og det kunne bli dyrt hvis personer med en mørkere hudfarge oppholdt seg på stedet.
Den rasistiske ideologien skulle gjennom diskriminerende lover sikre at den hvite rasen fikk den suverene makten i landet og svinge taktstokken helt alene med hensyn til å lede samfunnet.
Som en ikke navngitt minister i regjeringen angivelig skal ha formulert det i 1978: “Hvis vår politikk skal føres til den logiske konklusjon, vil det ikke være en eneste svart mann med sørafrikansk statsborgerskap i landet vårt.”
For Sør-Afrikas svarte befolkning kom apartheid imidlertid ikke som en tyv om natten. Det rasistiske styret var kulminasjonen på århundrers undertrykkelse anført av den hvite mann.
Hva førte til apartheid?
Apartheid var inspirert av nazismen
Nederland koloniserte Sør-Afrika i 1652 og slavebandt eller drepte store deler av den opprinnelige befolkningen. I de påfølgende tiårene bosatte tusenvis av nederlendere seg i Sør-Afrika.
Nederlenderne gikk under navnet “boere” i Sør-Afrika. Omkring 60 pst. av Sør-Afrikas hvite befolkning i dag nedstammer fra boerne.
“Det ville beists angrep kan ikke avverges med bare nevene.” Nelson Mandela om apartheidstyret.
I begynnelsen av 1800-tallet opprettet Storbritannia sin egen koloni i Cape Town. Britene avskaffet slaveriet i 1834 og inngikk handelsavtaler med den innfødte befolkningen.
Dette likte ikke de nederlandske boerne, som hadde en sterk slavetradisjon og ingen interessere i å overgi noen makt til den svarte befolkningen.
For å adskille seg fra de nyankomne britiske kolonistene begynte boerne å kalle seg “afrikaanere” – en betegnelse som fortsatt henger ved i dag.
I 1913 vedtok de hvite makthaverne i Sør-Afrika den såkalte Natives Land Act. Her fordelte de 7 prosent av jorden i Sør-Afrika til de innfødte stammene (markert med farger på kartet), mens de selv satte seg på de resterende 93 prosent.
Etter nederlaget overfor Storbritannia i Boerkrigen (fra 1899 til 1902) overga boerne seg til det britiske overherredømmet.
De påfølgende årene kom det en forsoning og en sammensmeltning av de to hvite befolkningsgruppene i Sør-Afrika.
I 1910 vedtok Storbritannia i samråd med boerne en ny forfatning for Sør-Afrikaunionen, som etterlot den svarte befolkningen med praktisk talt ingen parlamentarisk innflytelse.
I 1948 kom boerne til makten i Sør-Afrika da deres parti, National Party, vant valget. Boerne, som var blitt hjulpet av tyskerne under Boerkrigen, nærte en viss sympati for Nazi-Tysklands raseteorier.
Etter valgseieren innførte den nye regjeringen i Sør-Afrika apartheid med et ikke så skjult anerkjennende nikk til det forhenværende naziregimet.
Under apartheid i Sør-Afrika gjennomsyret adskillelsen av svarte og hvite alle aspekter av samfunnet – fra skoler og restauranter til busstoppesteder og hele bydeler.
Fakta om apartheidlovene
Fra 1910 og langt ut på 1980-tallet gjennomførte den sørafrikanske regjeringen en rekke lover som diskriminerte den svarte befolkningen og sikret de hvites økonomiske og politiske overherredømme.
Her følger en oversikt over de viktigste apartheidlovene:
- South Africa Act, 1909: Sør-Afrikas første grunnlov, som fastslo at landet skulle regjeres av et parlament utelukkende bestående av hvite.
- Natives Land Act, 1913: Jordloven fastslo at 93 prosent av jorden i Sør-Afrika tilhørte landets hvite mindretall. De svarte hadde kun krav på sju prosent av jorden.
- Natives (Urban Areas) Act, 1923: Stadfestet ved lov at forskjellige befolkningsgrupper måtte bo forskjellige steder i byene, og at svarte måtte ha en spesiell tillatelse til å bo i byene.
- Native Laws Amendment Act, 1937: Utbygget en eksisterende lov om at svarte måtte ha pass for å ferdes utenfor de områdene de var blitt tildelt ved lov. Opp mot 800 000 svarte ble hvert år arrestert for overtredelse av denne loven.
- Prohibition of Mixed Marriages Act, 1949: Forbød ekteskap mellom mennesker fra forskjellige raser.
- Group Areas Act, 1950: Utbygget loven om raseskille til å omfatte hele Sør-Afrika, dvs. både byer og landdistrikter. Hvert eneste sted på kartet over landet ble altså inndelt etter hvem som kunne bo der, og hvem som måtte ha pass for overhodet å få lov til å oppholde seg der for f.eks. å arbeide.
- Immorality Ammendment Act, 1950: Forbød seksuelle forhold mellom mennesker fra forskjellige rasegrupper.
- Reservation of Separate Amenities Act, 1953: Fastslo at hvite og svarte måtte være adskilt på offentlige steder som busser, parker osv.
- Separate Representation of Voters Act, 1956: Loven fratok de svarte stemmerett ved valgene.
- Bantu Homelands Citizenship Act, 1970: Loven dikterte at alle svarte sørafrikanere måtte være borger i et såkalt hjemland. Dermed var de formelt ikke borgere i Sør-Afrika, noe som betydde at myndighetene lettere kunne frata dem deres rettigheter.
- South African Constitution, 1983: Utvidelsen av grunnloven i Sør-Afrika etablerte særskilte parlamenter for hvite, fargede og asiatiske sørafrikanere, men ikke for de svarte, som jo offisielt slett ikke var sørafrikanere lenger, men borgere i sine egne “hjemland".
Hvordan var livet for de svarte under apartheid?
Demonstrasjon endte i massakre
Apartheid var grunnleggende legalisert rasediskriminering. Systemet forhindret svarte i å bo i områder med overveiende hvite innbyggere.
Svarte var dessuten forhindret ved lov i å gifte seg med hvite, og de fikk ikke spise, drikke eller bade de samme steder som Sør-Afrikas hvite befolkning.
I 1950-årene gikk de svarte på barrikadene anført av landets eldste svarte politiske parti, African National Congress (ANC). De boikottet hvite forretninger og gjennomførte streiker og ikke-voldelige demonstrasjoner.
69 svarte menn, kvinner og barn ble brutalt myrdet av det hvite politiet under fredelige demonstrasjoner i den sørafrikanske byen Sharpeville i 1960.
Ønsket om reformer ble møtt med brutalitet fra staten og politiet. Demonstranter ble banket opp og kastet i fengsel.
I 1960 drepte Sør-Afrikas hvite politi 69 svarte menn, kvinner og barn som demonstrerte mot apartheid i byen Sharpeville.
Med massakren begynte den internasjonale kritikken av apartheid, som økte i de kommende tiårene.
Hvilken rolle spilte Nelson Mandela under apartheid?
Blant demonstrantene i Sharpeville var Nelson Mandela, som var en av de fremste lederne av ANC.
Etter massakren i Sharpeville endret Nelson Mandela taktikk fra ikke-voldelige protester til voldelig sabotasje mot regimet.
Nelson Mandela stemmer ved det demokratiske valget i 1994.
Som Nelson Mandela selv formulerte det: “Det ville beists angrep kan ikke avverges med bare nevene.”
I 1962 ble den 44-årige Nelson Mandela arrestert og idømt fem års fengsel for sabotasje i Sør-Afrikas høyesterett. Tre år senere ble dommen omgjort til livsvarig fengsel.
Fengslingen av Nelson Mandela vakte stor internasjonal oppmerksomhet, og protestene mot Sør-Afrikas apartheidstyre tok til i styrke verden over.
I 1973 fordømte FN offisielt apartheidstyret.
Når sluttet apartheid?
Apartheids onde ånd spøker fortsatt
Apartheid ble offisielt avskaffet i 1991, men forhandlingene startet allerede i 1990.
Den 1. februar 1990 annullerte Sør-Afrikas siste hvite president, F.W. de Klerk, forbudet mot ANC og benådet Nelson Mandela betingelsesløst.
Fire år senere, den 10. mai 1994, vant Nelson Mandela som leder av ANC presidentvalget i 1994 og ble Sør-Afrikas første svarte president. Han var 75 år gammel.
Sør-Afrika kjemper fortsatt mot apartheids onde ånd
Selv om apartheid ble avskaffet for 30 år siden, er det imidlertid fortsatt stor forskjell på svarte og hvite i Sør-Afrika.
Da apartheid ble avskaffet, skulle 30 prosent av de hvites jordbesittelser f.eks. føres tilbake til de svarte. I dag er mindre enn 10 prosent delt ut til det svarte flertallet.
Fattigdommen er fortsatt primært et problem for den svarte befolkningen i landet, og i 2018 erklærte Verdensbanken Sør-Afrika for verdens mest ulike land.