Jordsmonnet på St. Helena er tørt og okerfarget. Mellom spredte svaberg vokser gresstuer og lav, hardfør vegetasjon.
Men selv om St. Helena ser ut som de fleste andre klippeøyer på overflaten, skjuler den steinete jorda en mørk hemmelighet.
Rundt 8000 afrikanske slaver ligger begravet på den 122 kvadratkilometer store øya i Sør-Atlanteren.
Hvem de døde var og hvor de kom fra, har til nå vært et mysterium. Men ved hjelp av DNA-analyser kartlegger forskere nå de avdødes siste reise.
Befridd og forlatt på en øde øy
De afrikanske slavene ble brakt til St. Helena av den britiske flåten.
Mellom 1840 og 1867 beslagla flåten rundt 1600 slaveskip som en del av Storbritannias kamp mot den transatlantiske slavehandelen. Rundt 27 000 av de befridde slavene ble brakt til St. Helena, som ligger midt i Atlanterhavet.
Noen slo seg ned på øya, mens andre ble sendt tilbake til Afrika.
Men rundt 8000 omkom av underernæring eller sykdommer som kopper og dysenteri i de overfylte leirene på øya.
De døde ble stedt til hvile i anonyme graver på karantenestasjonen i Rupert's Valley.
Den britiske Royal Navy befridde rundt 150 000 slaver fra slaveskip i årene 1808-1867. Bildet er fra det britiske skipet HMS Daphne.
Gir historiens glemte en stemme
Forskerne antok at de døde kom fra den sørlige delen av Afrika, men først nå har forskerne fra Københavns Universitet og universitetet på Island fått konkret kunnskap om de avdødes opphav.
DNA-analyser av knoklene fra 20 av de avdøde er blitt sammenlignet med mer enn 3000 nålevende afrikanere fra 90 befolkninger i Afrika sør for Sahara.
Resultatene viser at de avdøde kom fra ulike befolkningsgrupper som levde i området mellom Angola og Gabon i Vest-Afrika.
Forskerne håper at undersøkelsen og lignende prosjekter kan bidra til økt kunnskap om grupper som historien hittil har oversett.
"Studien viser hvordan undersøkelsen av genetisk materiale kan brukes til å gjenoppdage slaver og andre marginaliserte samfunn hvis historier ofte er utelatt fra skriftlige kilder eller bevisst tilslørt", sier Hannes Schroeder, medforfatter av den nye studien.