Sveits, leiesoldater, Marignano

Fem grunner til at Sveits er nøytralt

Leiesoldater var den mest verdifulle ressursen Sveits hadde i middelalderen. Derfor bestemte landet seg for aldri mer å gå til krig, men i stedet tjene grovt på nabolandenes konflikter.

Leiesoldater var den mest verdifulle ressursen Sveits hadde i middelalderen. Derfor bestemte landet seg for aldri mer å gå til krig, men i stedet tjene grovt på nabolandenes konflikter.

The Picture Art Collection/Imageselect

Med uveisomt terreng og en beliggenhet midt i Europa og langt fra verdenshavene hadde middelalderens Sveits få naturlige fordeler, men innbyggerne fant en løsning som skulle sikre både fred og velstand.

Ved å holde landet nøytralt kunne Sveits holde krigen på avstand og samtidig tjene penger på de andre statenes konflikter. Resultatet uteble ikke.

Sveits har ikke vært i krig siden 1499. Og landet er nå, med sin beskjedne utstrekning og et innbyggertall på 8,9 millioner, verdens fjerde rikeste land målt per innbygger.

Forretningssans

Soldater solgte sine tjenester til høystbydende

Sveits, leiesoldater, middelalder

Sveitsiske leiesoldater går hjem over Alpene i 1509 etter endt tjeneste i Italia.

© Luzerner Chronik

I 1400-tallets urolige Europa kunne Sveits tilby en vare som sto høyt i kurs hos nabolandene, nemlig soldater. De sveitsiske leiesoldatene var særlig kjent for sin evne til å utføre masseangrep med lanser og hellebarder. Interesserte kunne til og med leie hele kompanier direkte fra myndighetene, siden kantonene – delstatene – hver rådde over en stående milits. For ikke å legge seg ut med potensielle kunder valgte Sveits å forholde seg nøytralt i tidens konflikter.

Befolkning

Sammensatt befolkning ga sårbarhet

Sveits, språk, demografi

Rødt: fransk
Grønt: italiensk
Oransje: tysk
Gult: retoromansk

© Lesqual & Shutterstock

Området som tilsvarer våre dagers Sveits, inneholdt allerede i romertiden flere ulike folkeslag med hvert sitt språk.

Germanske alemannere bosatte seg for eksempel nordøst i landet på 300- og 400-tallet, mens fransktalende stammer slo seg ned i vest.

Siden ble flere folkeslag innlemmet i Sveits, og de enkelte områdene slo seg på 1300-tallet sammen i et forbund. I århundrene som fulgte, sikret den sveitsiske nøytraliteten at fremmede makter ikke splittet landet ved å sette gruppene opp mot hverandre.

Beliggenhet

Stormakter presset på fra alle kanter

Sveits, Wienerkongres, neutralitet

Wienerkongressens artikler garanterte i 1815 Sveits nøytralitet og utvidet landet med tre kantoner.

© JoJan

Beliggenheten ved en rekke strategisk viktige fjellpass og midt på kontinentet gjorde Sveits særlig utsatt for stormaktenes ekspansjonslyst.

Det fikk sveitserne erfare da franske styrker i 1798 invaderte landet, oppløste føderasjonen og opprettet en franskstyrt republikk.

Da de europeiske landene ved Napoleonskrigenes slutt i 1815 møttes i Wien for å drøfte fremtidens Europa, sikret Sveits seg at landets status som nøytral nasjon ble innskrevet i fredstraktaten.

Omdømmebygging

Humanisme gjorde Sveits til supermakt

Sveits, Røde Kors, humanisme

Røde Kors er i dag en verdensomspennende organisasjon med et budsjett på 2,3 mrd. sveitserfranc (cirka 20 mrd. kroner).

© Library of Congress

Den sveitsiske forretningsmannen Henry Dunant opplevde under en reise i 1859 slaget ved Solferino i Nord-Italia. Her så han døende og sårede soldater ligge hjelpeløse på slagmarken.

Dette gjorde så sterkt inntrykk på Dunant at han samlet et lag av frivillige som hjalp de sårede uten å bry seg om nasjonaliteten deres.

Den spontane aksjonen ble starten på Røde Kors. Å huse Røde Kors og andre humanitære organisasjoner ga Sveits prestisje og innflytelse som veide opp for mangelen på militær makt.

Økonomi

Industrien skulle beskyttes mot krigens ødeleggelser

Sveits, neutralitet, industri

I løpet av det første året gikk det 300 000 tonn gods gjennom Gotthardtunnelen mellom Sveits og Italia.

© Archiv Arthur Meyer