Sexmisbruk har foregått i årtusener før metoo-bølgen begynte å rulle og avslørte bl.a. filmprodusenten Harvey Weinsteins mange overgrep. Helt tilbake til den pedofile romerske keiseren Tiberius har menn med makt alltid kunnet få stillet sine lyster ved å forbryte seg på de svake og utsatte.
Overgrepene fikk som regel lov til å skje fordi fortidens seksualforbrytere tilhørte den sosiale eliten. Og hvis rettssystemet likevel grep inn mot en krenker, skjedde det av helt andre grunner enn hensynet til offeret.
Innholdsoversikt
Filmprodusenten Darryl F. Zanuck (1902–1979)
I filmstudioet var det alminnelig kjent at Zanuck ikke arbeidet i tiden 16.00–16.30 fordi han var sammen med en av de unge skuespillerinnene.
Filmskaper forlangte sex på sofaen
For vakre kvinnelige skuespillere i 1950-tallets Hollywood var spesielt ett sted vanskelig å unngå i jakten på ettertraktede filmroller – sofaen til den mektige produsenten Darryl F. Zanuck.
Flere ganger i uken kom håpefulle skjønnheter inn på Zanucks kontor på filmselskapet 20th Century Fox til det de trodde var en prøve til en kommende rolle. Prøven besto i å gi Zanuck oralsex på hans såkalte casting couch. Hvis skuespilleren nektet, fikk hun ikke rollen.
«Alle i studioet kjente til ettermiddagsprøvene. Han mente det ikke seriøst med noen av kvinnene. For ham var de bare behagelige pauser i dagens løp», skriver forfatteren Marlys Harris i sin biografi om Zanuck.
Zanuck kalte kvinnene sine «studiehorer», og ofrene talte stjerner som Marilyn Monroe og Jayne Mansfield. Hvis kvinnen var vrangvillig, spredte Zanuck rykter om henne. Skuespilleren Carole Landis var én som fikk karrieren ødelagt etter et falskt rykte om en fortid som prostituert. Zanuck fortsatte sin sexjakt til en lungebetennelse tok livet av den 77 år gamle kjederøykeren i 1979.
Keiser Tiberius (42 f.Kr.–37 e.Kr.)
Den 66 år gamle keiseren bodde elleve år i villaen sin på Capri – omgitt av nakne kvinner og unge gutter.
Pedofil playboy holdt sexslaver
Romerne var vant til saftig sladder om eliten, men skandalene nådde nye høyder under keiser Tiberius. I 26 e.Kr flyttet den 66 år gamle keiseren til luksusboligen Villa Jupiter på øya Capri og overlot det kjedelige regjeringsarbeidet til Sejanus, lederen for pretorianergarden.
Tiberius’ herskapshus lå tilbaketrukket på toppen av en ca. 330 meter høy klippe, og her kunne keiseren dyrke lystene sine langt borte fra kritikerne i Roma. Veggene var dekorert med pornografiske malerier, og tjenere serverte uten en tråd på kroppen. Svært unge gutter, de såkalte «stramme rumpene», hadde gruppesex foran keiseren og hans gjester. I villaens svømmebasseng ble smågutter – såkalte «småfisk» – opplært i å svømme mellom Tiberius’ ben og nappe til keiserens kjønnsorganer.
«Hans kriminelle lyster var skammelige», skrev historikeren Tacitus.
Gutter som beklaget seg, fikk bena brukket eller ble kastet på sjøen fra villaens murer. Overgrepene stanset ikke før i 37 e.Kr., da Tiberius døde i villaen sin, muligens etter ordre fra arvingen Caligula.
Pave Johannes 12 (937–964 e.Kr.)
Johannes 12 regnes som en av historiens verste paver.
Tenåringspave gjorde om Vatikanet til et bordell
Som del av en politisk konspirasjon kunne den bare 18 år gamle italienske fyrstesønnen Octavian sette seg i pavestolen under navnet Johannes 12 i år 955. Den unge paven gjorde straks Vatikanet om til en spillebule og sitt personlige bordell.
Den pavelige sexlysten var spesielt beryktet. Menn og kvinner som ikke føyde den hellige far, risikerte å bli voldtatt av paven. Ofte utførte Johannes overgrepene i kapeller som var viet til store helgener eller som en ekstra provokasjon: foran kirkens altere.
Paven gikk heller ikke av veien for incest. Ifølge datidens rykter hadde Johannes sex med både sin niese og to av søstrene sine. Det pavelige hoff besto av sleske ja-folk og nikkedukker. Ingen grep inn så lenge Johannes belønnet dem med kirkegods og titler.
Men etter ni års regime gikk det galt. Paven døde mens han hadde samleie med en gift adelskvinne. Ifølge samtidshistorikeren Liutprand av Cremona skjedde det enten som følge av et slag eller fordi hennes rasende ektemann stormet inn på soverommet og kastet den skamløse paven ut av vinduet.
Politikeren Samuel Pepys (1633–1703)
Samuel Pepys fikk aldri barn. Han kan ha vært steril som følge av store problemer med blæresten som plaget ham hele livet.
Storgrafser skrøt av prestasjonene sine
I 1600-tallets London kunne kvinner forvente å bli grafset på, ikke minst av den respekterte embetsmannen Samuel Pepys fra marineadministrasjonen.
Pepys klarte sjelden å holde fingrene fra fatet, heller ikke når konen Elisabeth var til stede. På en karettur satt hun i setet rett overfor ham mens han tvang sidekvinnens hånd ned til «greien sin», som Pepys kalte penisen sin, slik at hun kunne tilfredsstille ham.
«Etter fornøyelsen kom vi endelig hjem, og så til kveldsmaten», skrev den kjekke forføreren i dagboken sin.
Hjemme måtte Samuel Pepys tjenestepiker godta sin påtrengende herre eller risikere å miste plassen.
«Jeg lekte med brystene hennes», skrev Pepys f.eks. stolt om kokkepiken Nell i 1667. Da fru Pepys oppdaget forholdet, ble hun rasende og fikk Nell sparket.
Når andre menn ba ham om tjenester, forlangte han ofte sex med konene deres som betaling. Pepys skrev åpent om sine seksuelle overgrep i dagboken sin, men det hele ble nedfelt i kode av frykt for følgene hvis det ble oppdaget mens han var i live. Først på 1800-tallet ble koden knekt og dagboken utgitt.
Maleren Agostino Tassi (1578–1644)
I samtiden ble Artemisia Gentileschi mest oppfattet som en kuriositet, men på 1900-tallet anerkjente kunstkjennere henne som en av 1600-tallets mest progressive malere.
Venn av huset forgrep seg på vennens datter
Selv hjemme kan ikke kvinner føle seg trygge. Det fikk 17 år gamle Artemisia Gentileschi erfare. I 1611 kom en venn av huset, maleren Agostino Tassi, på besøk i familiens hjem i Roma. Artemisia var alene hjemme, og maleren så sitt snitt til å voldta henne.
Etter voldtekten forventet Artemisias far, Orazio, at Tassi skulle gifte seg med datteren for ikke å bringe skam over Gentileschi-familien. Da Tassi nektet, anla faren sak mot den kåte maleren. Artemisia ble torturert med tommelskruer for å finne ut om hun fortalte sannheten. Men hun fortsatte å rope:
«Det er sant! Det er sant! Det er sant!»
Under den syv måneder lange rettssaken fortalte Gentileschi om voldtekten.
«Han kastet meg ned på sengen, trykket på brystet mitt med den ene hånden og tvang et lommetørkle over munnen min med den andre», forklarte Gentileschi i retten.
Det kom for øvrig frem at Tassi muligens også hadde drept sin kone og voldtatt sin svigerinne. Det endte med at han ble dømt til to års fengsel, men ettersom han var en av pave Paul 5s yndlingsmalere, ble dommen omstøtt, og han gikk fri.
Voldtektsoffer utpenslet kvinnemakt
Kikkere fikk som fortjent
Gentileschis tidligste kjente verk skildrer den bibelske historien om Susanna, som blir beglodd av to menn. Da hun avviser mennenes tilnærmelser, dikter de opp en anklage om at hun har vært utro, men det ender med at mennene selv blir dømt til døden for mened.
Krigshisser mistet hodet
For å redde Israel fra en assyrisk invasjon lokker enken Judit den assyriske generalen Holofernes til et stevnemøte. Etter dette skjærer Judit og tjenestepiken hennes hodet av generalen. Motivet var et av Gentileschis mest populære, og hun malte det flere ganger.
Kvinnemakt utstilt på fat
Da kong Herodes av Judea vil belønne jenta Salome for dansen hennes, forlanger Salome døperen Johannes’ hode. I motsetning til andre maleres versjoner av motivet ser Salome direkte og seierssikkert på det avhogde hodet.
Legen Ralph de Worgan (1200-tallet)
Rettsdokumentene avslører at dødbringende belladonnaurt var en av ingrediensene i legen Ralph de Worgans «dvaledrikk».
Lege dopet og misbrukte pasient
Såkalt drugrape, der et bedøvet offer blir voldtatt, er ingen ny oppfinnelse. For over 700 år siden, i 1292, oppsøkte engelske Isabella Plomet legen sin, Ralph de Worgan, og klaget over smerter.
Plomet drakk tillitsfullt legens hjemmelagde brygg mot smertene. Drikken fikk i stedet Plomet til å gå ut som et lys, hvoretter Worgan voldtok henne. Isabella Plomet ble rasende og meldte Worgan til myndighetene, og rettssaken begynte samme år.
«Ralph ga henne en mikstur å drikke som han kalte ‘dvaledrikk’. Etterpå hadde han sex med henne mot hennes vilje», heter det i anklageskriftet.
Rettssaker om voldtekt er sjeldne i middelalderen, og helt usedvanlig endte Isabella Plomet med å vinne saken. Worgan ble imidlertid ikke dømt for voldtekt, men for å ha skadet legestandens omdømme med miksturen. Som godtgjørelse måtte den lyssky legen betale én mark i erstatning til sin misbrukte pasient – en bot som etter datidens forhold tilsvarte prisen for en okse.
Musikeren Chuck Berry (1926–2017)
I 1959 ble Chuck Berry dømt etter at 14 år gamle Janice Escalanti vitnet om at musikeren hadde hatt sex med henne 14 ganger.
Rocklegenden jaktet på ungjenter
Tenåringsidolet Chuck Berry var verdenskjent for melodier som «Johnny B. Goode» og ga i 1979 en privatkonsert i Det hvite hus for president Jimmy Carter. Musikeren hadde imidlertid en mørk side: en forkjærlighet for unge jenter.
Allerede i 1962 ble Berry dømt for «av umoralske grunner», som tiltalen kalte det, å ha reist alene over delstatsgrenser med den 14 år gamle jenta Janice Escalanti og voldtatt henne. Musikeren endte opp med en bot på 5000 dollar og halvannet år bak lås og slå.
På få år var musikkarrieren gjenreist, men i 1990 havnet Berry i en ny rettssak. Kvinnelige ansatte på Berrys restaurant Southern Air klaget over overvåkingskameraer som var installert på toalettet. Da politiet ransaket Berrys hus, fant de haugevis med hemmelige opptak av kvinner og mindreårige jenter på toalettet. Berry brukte over en million dollar på advokater og klarte å få saken henlagt etter at han inngikk en avtale med påtalemyndigheten. I stedet godtok han en domfellelse for besittelse av store mengder marihuana som politiet også hadde beslaglagt.
Presten Pierre Clergue (ca. 1320)
Presten Pierre Clerque overbeviste kvinnene i den franske landsbyen Montaillou om at hvis de ikke hadde sex med ham, måtte de være kjettere.
Sexmonster terroriserte landsbyen
I flere tiår utnyttet presten Pierre Clergue kvinner og unge jomfruer i den franske landsbyen Montaillou. Hvis kvinnene ikke føyde presten, anklaget han dem for kjetteri. Men da den 21 år gamle bondekonen Grazide Rives kom i forhør hos inkvisisjonen cirka 1320, avslørte hun alt det som egentlig foregikk i landsbyen.
«Presten kom hjem til mor mens hun var ute og høstet inn. Han presset seg på og sa:
‘La meg få kjenne deg kjødelig.’ Jeg var 14 eller 15 år og jomfru ... han tok møydommen min på låven», forklarte Rives til den lamslåtte forhørslederen.
Moren og senere Rives ektemann godtok overgrepene av frykt for Clergue.
«Med presten er det greit. Men du må ikke ha andre menn!» hadde ektemannen sagt, ifølge Rives.
Presten forsøkte å forsvare seg med argumentet om at «kjødelig samkvem alltid er galt, også mellom ektefolk. Og når alt er forbudt, er alt tillatt».
Det endte imidlertid med at han ble kastet i fengsel og døde av sykdom i den uhumske cellen kort tid etter.