Frimurerlosjen: Historiens mest myteomspunne selskap

Frimurerlosjen er historiens mest myteomspunne selskap. Akkurat når den oppsto vet ingen, og virksomheten er innhyllet i et slør av mystikk. Særlig har losjens hemmelige ritualer skapt mange seiglivede rykter: De bedriver svart magi, de vil overta verden, de dreper frafalne brødre.

All Over Press & Polfoto/Ullstein Bild

Usant: «Salomos arkitekt var den første frimureren»

Ifølge frimurernes legender har selskapet røtter tilbake til da kong Salomo fikk bygd jødenes første tempel i Jerusalem rundt 1000 f.Kr.

Salomos sjefarkitekt skal ha vært en viss Hiram Abiff. Han ble ifølge tradisjonen drept av tre av tempelets murerlærlinger da han nektet å avsløre en hemmelighet som bare murermestere kjente til.

Dette har gjort Abiff til en martyr for mesterverdig-heten og historien om ham spiller en sentral rolle i frimurerordenen, men det fins ikke hold for den i Bibelen.

Her står det nemlig at Hiram ikke var tempelets arkitekt, men derimot ansvarlig for gull- og bronseutsmykningen av det. Alle eksperter avviser da også blankt at frimurerlosjen stammer fra 1000 f.Kr.

Frimurerordenen stammer ifølge enkelte historier fra tiden da kong Salomos templet ble oppført.

© Scanpix/Mary evans

Usant: «Tempelridderne ble frimurere»

De første frimurerne var en gruppe tempelriddere som unnslapp da ordenen deres ble utslettet på 1300-tallet.

Påstanden er en av de mest seig-livede mytene om frimurerlosjens opprinnelse. Tempelridderordenen­ ble oppløst etter ordre fra paven og kong Filip 4. av Frankrike, og i 1314 ble ordenens stormester, Jacques de Molay, brent på bålet for kjetteri.

Årsaken til at ordenen ble oppløst var at kong Filip ønsket å få fingrene i dens enorme formue.

Dessuten fryktet mange tempelriddernes hemmelighetsfulle opptaksritualer.

Ifølge myten greide en gruppe tempelriddere å flykte til Skottland, der de infiltrerte murerlaugene som allerede eksisterte i landet.

Med inn i laugene tok ridderne den utslettede ordenens gåtefulle ritualer, hemmelige visdom og muligens også dens forsvunne skatt.

Ifølge myten gjenoppsto tempelridderne altså i form av frimurerne.

Forbindelsen mellom tempelherrene og frimurerne er imidlertid aldri blitt påvist. Og eksperter på tempelriddernes historie avviser at de to ordenene noen gang har hatt noe med hverandre å gjøre.

Den første frimurerstorlosjen ble først opprettet i England i 1717, da fire mindre frimurerlosjer slo seg sammen.

Hvor lenge de mindre losjene på da-værende tidspunkt hadde eksistert, er uvisst. Men at de har røtter helt tilbake til 1300-tallets tempelriddere, er usannsynlig.

En langt mer sannsynlig forklaring på hvordan frimurerne oppsto er at de har sin opprinnelse i middelalderens murerlaug.

På den tiden fantes det to typer murere – de som arbeidet med vanlige steiner og ble kalt «grovmurere», og de som tok seg av den mer forseggjorte utsmykningen i mykere steintyper – såkalte frie steiner.

Disse murerne ble følgelig kalt «frie murere».

De frie murerne organiserte seg i laug og senere i spesialiserte losjer for å beskytte monopolet på det godt betalte arbeidet.

Tempelherrene ble offisielt anerkjent av kirken i 1128. Ordenen var imidlertid belemret med rykter om kjetteri.

Bridgeman

Sant: «Losjebrødre sto bak de store revolusjonene»

Frimurerne har flere forskjellige grener rundt omkring i verden.

Den fransk-italienske grenen – Grand Orient de France og Grand Orient D'Italia– skiller seg på en rekke områder fra andre frimurer-storlosjer.

Medlemmene har lov til å være ateister, og de­ har dessuten tradisjon­ for å blande seg i politikk.

Flere fremtredende deltakere i den franske revolusjon var for eksempel frimurere.

En av de viktigste var Georges­ Danton, som var en ledende skikkelse i revolusjonens første fase. Det samme var tilfellet i den italienske uavhengighetsbevegelsen, risorgimento, på 1800-tallet.

De to revolusjonære lederne Giuseppe Garibaldi og Giuseppe Mazzini var begge stormestre i Italias Grand Orient-losje.

Grand Orient-frimurernes politiske ambisjoner er imidlertid atypiske. De fleste andre frimurerlosjer insisterer på å stå utenfor politikken.

Italias berømte revolusjonsleder Giuseppe Garibaldi var aktiv frimurer.

© Polfoto/Roger Viollet

Sant: «USA ble grunnlagt av frimurere»

Frimurerne hadde uten tvil stor innflytelse i det tidlige USA. Lederen av uavhengighetskrigen og landets første president, George Washington, var frimurer.

Det samme var 20 av hans i alt 22 generaler og 104 av de 106 stabsoffiser-ene. Dessuten var samtlige av USAs 13 første guvernører losje-brødre, det samme var hele Washingtons­ første regjering.

Målet med opprøret mot England skal ifølge konspirasjonsteoretikere ha vært å skape en stat basert på frimurernes organisasjonsprinsipper.

Som bevis peker de blant annet på at både USAs våpenskjold og 1-dollarseddelen inneholder «frimurersymboler» som pyramiden og det altseende øye.

Symbolene er imidlertid universelle og ikke begrenset til frimurernes verden.

Den eneste kjente frimureren i komiteen som utformet USAs våpenskjold, var Benjamin Franklin. Hans forslag inneholdt ikke et altseende øye, og ble for øvrig forkastet.

Usant: «Sladrehanker straffes med døden»

Mange myter om frimurerordenen går ut på at frafalne eller løsmunnede frimurere blir straffet. Ryktene skyldes blant annet at en del av opptaksritualene for nye medlemmer er å akseptere å få tunge, innvoller og hjerte revet ut samt hode hogd av hvis de bryter taushetsløftet til ordenen.

I 1826 forsvant den amerikanske frimureren William Morgan sporløst etter å ha erklært at han ville gi ut en bok om losjens hemmeligheter.

Morgan var angivelig blitt bortført og drept av en gruppe hevngjerrige losjebrødre. Frimurerne nektet for anklagene og påsto at de hadde betalt Morgan for å forlate landet.

Det hele endte med at tre losjebrødre ble dømt for bortføringen, men alt tyder på at Morgan ikke ble utsatt for noen forbrytelse.

Tross losjens lange historie kjenner forskerne fortsatt ingen eksempler­ på at noen har blitt straffet for å ha avslørt frimurernes­ hemmeligheter.

Rykter ville ha det til at frimureren William Morgan ble bortført og drept av tre andre losjebrødre­ i 1826.

© Polfoto/Granger collection

Usant: «Frimurerne drepte Mozart»

Komponisten Wolfgang Amadeus Mozarts død har alltid vært gjenstand for spekulasjoner. Et av ryktene hevder at han ble drept av frimurere.

Mozart var nemlig frimurer de siste sju årene av sitt liv. Han la aldri skjul på det og prøvde aktivt å verve familie og venner.

Men da musikkgeniet komponerte operaen «Tryllefløyten», begikk han ifølge ryktet en skjebnesvanger feil.

Operaen inneholder mange referanser til frimurerne og deres hemmelige ritualer.

Derfor påstår konspirasjonsteoretikere at frimurerne drepte komponisten som hevn for å ha avslørt deres dypeste hemmeligheter for offentligheten.

Ingen har kunnet gi noe godt svar på hvorfor Mozart, som var en ivrig og lojal losjebror, plutselig skulle ha vendt seg mot frimurerne.

Andre rykter vil ellers ha det til at Mozart ble drept av komponistrivalen Salieri eller en sjalu ektemann. I dag regnes det som mest sannsynlig at Mozart døde av en streptokokkinfeksjon.

Usant: «Losjebrødrene bedriver svart magi»

Anklager om satanistiske ritualer og djeveltilbedelse har alltid fulgt frimurerne. Losjens bruk av blant annet kranier og likkister i innvielsesritualene skyldes imidlertid ikke at de er satanister.

Gjenstandene symboliserer ifølge frimurerne derimot nye medlemmers «død» i deres­ gamle liv før de blir frimurere.

Under innvielsesseremonien får det kommende medlemmet bind for øynene, før tre menn beordrer ham til å avsløre frimurernes hemmelighet.

Mannen med bind for øyene sverger at han aldri vil avsløre hemmeligheten, og later som om han dør.

Deretter gjenoppstår han symbolsk fra de døde som frimurer. Seremonien har rot i historien om kong Salomos sjefarkitekt, Hiram­ Abiff, som ifølge frimurerlegenden nektet å avsløre murermesterens hemmelighet­ og derfor ble drept.

De uhyggelige effektene som brukes under frimurerseremoniene, skal også symbolisere medlemmenes reise fra mørket til kunnskapens lys.

Frimurerlosjen har til sammen tre hovedgrader: lærling, svenn og mester. I spissen for hele losjen står stormesteren.

Etter hvert som frimurerne stiger i gradene, blir de innviet i flere og flere av ordenens hemmeligheter.

Underveis beveger frimurerne seg samtidig opp på et høyere åndelig og moralsk plan. Å bli et bedre menneske er ifølge losjen det primære­ formålet med frimureriet.

Av samme årsak stiller ikke losjen krav til den enkelte frimurers religiøse over-bevisning (unntaket er de nordiske frimurerlosjene, der medlemmene må være døpt i den kristne tro).

Den eneste betingelsen i så henseende er at medlemmene må erklære at de tror på et «høyeste vesen» som skaperen av universet.

Under frimurernes innvielsesritual symboliserer kranier og kister rekruttens død og gjenoppstandelse som frimurer.

Scanpix/AKG-Images

Usant: Jødene kontrollerer frimurerlosjen

Allerede på 1800-tallet beskyldte antisemittiske katolikker frimurer-losjen for å være en jødisk organisasjon.

Nazistene omfavnet ivrig teorien, noe som i 1930-årene førte aggressive kampanjer mot frimurerne.

Ifølge nazistenes teori planla jødene gjennom frimurerlosjen å overta verdensherredømmet.

Sannheten er imidlertid at jøder aldri har hatt noen utpreget maktposisjon i frimurerlosjen, selv om losjen har hatt mange jødiske medlemmer.

Frimurerlosjen ble åpnet for jøder allerede på 1700-tallet. På den tiden var mange andre organisasjoner, klubber og skoler i Europa ellers lukket for jøder.

Usant: «Jack the Ripper var frimurer»

I 1976 ga den britiske forfatteren Stephen Knight ut en omdiskutert bok om Jack the Ripper-mordene i 1800-tallets London.

I boken hevdet han at drapene på de fem prostituerte var begått av frimurere. Hensikten var å skjule at dronning Victorias sønnesønn, prins Albert Victor, i smug hadde giftet seg med en katolsk butikkansatt ved navn Annie Crook. De to skulle sågar ha fått et barn sammen.

For å skjule skandalen ga lord Salisbury, som var landets stats-minister og frimurer, sine losjebrødre ordre om å ta en av Annies venninner og fire andre prostituerte av dage.

De fem kvinnene hadde nemlig prøvd å presse regjeringen med det de visste om barnet.

Teorien har gitt inspirasjon til blant annet suksessfilmen «From Hell». De fleste seriøse forskere avviser imidlertid teorien, fordi den ikke kan bevises.

Ifølge ryktet sto frimurere bak Jack the Ripper-mordene.

© Bridgeman

Les også:

pest døden middelalder
Middelalderen

Myrslam sladrer om svartedaudens utbredelse

2 minutter
Roseroman, middelalder, frekk
Middelalderen

Vovet middelalderroman lå skjult i arkiv

2 minutter
Bøker

Ny bok: Jakten på de sporløst forsvunnne

3 minutter

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!