Frederikke Reimer, Nationalmuseet.
Danmark runeskrift

Gjeldsbevis skrevet i runer er endelig tydet

Unik inskripsjon med både runer og latinske bokstaver på en dansk kirkevegg avslører at folk i små landsbysamfunn brukte avansert skrift i middelalderen – og sikret seg at skyldnere ikke stakk av fra gjelden sin.

Siden 1909 har historikerne kjent til en ganske spesiell inskripsjon, skrevet på veggen i Sønder Asmindrup Kirke ved Holbæk.

Inskripsjonens øverste linje er skrevet i runer og lyder: «Toke lånte sølv av Ragnhild», men den neste linjen har inntil videre vært umulig å avkode fordi den er skrevet i en mystisk blanding av runer og latinske bokstaver.

Men så kastet Nationalmuseets skriftforsker og runolog Lisbeth Imer seg over teksten i samarbeid med Anders Leegaard Knudsen, som er seniorredaktør på Diplomatarium Danicum – Danmarks Riges Breve, som utgir dokumenter fra middelalderen.

Sammen kom de frem til at den siste linjen var en dato: «2. mai i det frelsens år 1210».

Tilføyelsen av datoen gjør inskripsjonen til et gjeldsbevis og et juridisk dokument – som teknisk sett er gyldig den dag i dag.

Det er bare den fjerde juridiske inskripsjonen av sitt slag historikerne kjenner til på verdensbasis, og den første i Danmark. Gjeldsbeviset skiller seg også ut ved å omhandle en sak mellom to vanlige mennesker fremfor en fyrste.

Danmark runeskrift

Juridiske dokumenter skrevet inn i kirkeveggen kjennes bare fra tre andre kirker: Fole Kirke på Gotland, Sankt Sophia-katedralen i Kyiv og Sankt Panteleimon-kirken i Galitsj i Russland.

© Roberto Fortuna, Nationalmuseet.

Avslører høyt utdannelsesnivå

Tilsvarende juridiske dokumenter er ellers vanligvis bare bevart på pergament og fra de aller øverste samfunnslag. Den nye oppdagelsen viser at det var en utbredt skriftkultur i middelalderen.

«De har vært flinke og mestret to språk, noe som vitner om en viss form for dannelse. Derfor tror jeg ikke forfatteren har vært en vanlig bonde, men snarere sognepresten eller en høyere rangert geistlig», forklarer Anders Leegaard Knudsen.

Ved hoffet ble det som oftest skrevet på latin og med bokstaver, mens det i samfunnet hovedsakelig ble skrevet på morsmålet og med runer.

«Inskripsjonen i Sønder Asmindrup viser at det ble inngått skriftlige avtaler blant det vi må tro var vanlige bønder, på et tidlig tidspunkt i middelalderen … det visste vi simpelthen ikke før», tilføyer Imer.