Bank, krakk og grådighet

Tempel var den første banken

I oldtidens Babylon og Egypt var tempelet det opplagte stedet å deponere verdisaker. Ingen våget nemlig å rane gudenes hellige bygninger.

Regnskaper viser blant annet at prestene i babylonske­ templer på kong Hammurapis tid – på 1700-tallet f.Kr. – også lånte ut penger.

Babylonerne var dermed de første som etablerte en reell bankvirksomhet.

Pengeoverføringer gjorde handel lettere

Oldtidens grekere var ivrige handelsmenn, og det krevde et solid og allsidig bankvesen.

På 400-tallet f.Kr. kunne atenske forretningsfolk for eksempel slippe å transportere tunge pengekister fra by til by med fare for å bli plyndret. I stedet leverte de summen i den lokale banken, fikk et garantibevis og hevet der­etter verdiene i en annen bank ved reisens mål.

I greske banker kunne kundene også få lån og veksle fremmed­ valuta.

Jødene fikk det forbudte yrket

Et skittent og ukristelig yrke. Den katolske kirken var ikke nådig i sin dom over pengeutlånere i middelalderen.

På 1100-tallet gikk paven så langt som til helt å forby enhver kristen å kreve renter, og gjorde det dermed umulig å tjene penger på bankvirksomhet.

Europas konger og fyrster trengte imidlertid å kunne låne store summer til byggevirksomhet og krigføring. Kongene pekte derfor ut jødene, som ikke var underlagt kirkens forbud, til å ta seg av pengeutlån mot å få kongenes beskyttelse.

Jødene var utelukket fra å arbeide i de fleste håndverksfagene, og pengeutlån ga dem en mulighet til å overleve. Til gjengjeld førte ordningen til at den allmenne kristne befolkningen avskydde jødene enda mer enn før.

Italienere grunnla den moderne banken

Med kreativ bokføring klarte italienske kjøpmenn å omgå kirkens forbud mot renter.

I løpet av 1300- og 1400-tallet så norditalienske kjøpmenn sitt snitt til å overta en stor del av jødenes innbringende utlånsvirksomhet. Renter var fortsatt forbudt, men italienerne unngikk det kirkelige forbudet ved at de i regnskapene blant annet kalte rentene for frivillige gaver eller belønning for risiko.

Den kreative bok­føringen førte til at det ble etablert en rekke banker i Genova, Siena og ikke minst i Firenze, der den beryktede Medici-familien tjente seg styrtrik på pengeutlån. Familien ble så mektig at den overtok ledelsen av Firenze, og fikk flere i slekten utnevnt til paver.

Italienernes finansimperier­ regnes i dag som forløperen til vårt moderne­ bankvesen.

Konkursbo ble nasjonalbank

I 1661 utstedte Stockholms Banco som den første bank i Europa pengesedler i stedet for mynter. Banken gikk imidlertid konkurs fordi den hadde trykt opp flere sedler enn den kunne stille sikkerhet for.

Ruinene av banken ble underlagt politisk kontroll, og gjenoppsto i 1668 under navnet Riksens Ständers Bank. Banken eksisterer fortsatt, og er i dag Sveriges nasjonalbank.

9000 amerikanske banker gikk konkurs

24. oktober 1929 blir kalt den svarte torsdagen. Da stupte aksjekursene på Wall Street-børsen i New York.

I årene før hadde mange hundre tusen amerikanere – ofte for lånte penger – investert i de tilsynelatende evig stigende aksjene.

Men til slutt brast boblen, og verden ble kastet ut i kaos. Krisen tok knekken på 9000 amerikanske banker.

Grådighet utløser verdenskrise

Den internasjonale investeringsbanken Lehman Brothers hadde frem til for få år siden aktiva for svimlende 691 milliarder dollar, og sysselsatte 26 000 personer. Bankens suksess var imidlertid bygd på ytterst risikable lån, og i 2008 gikk det galt.

Finansgiganten ble erklært konkurs, og krakket sendte rystelser ut over hele kloden. Blant taperne var europeiske pensjonsfond, som tapte tresifrede milliardbeløp.

Lehman Brothers er den hittil største av bankene som er blitt rammet av den globale finanskrisen den vestlige verden fortsatt befinner seg i.