London dannet rammen om historiens første verdensutstilling i 1851.
Blant initiativtakerne var prins Albert, dronning Victorias mann, som ville bruke utstillingen til å iscenesette Storbritannia som verdens ledende industrinasjon.
Riktignok ville andre land også ha muligheten til å vise frem sine egne produkter, men formålet var først og fremst å vise at britene "førte an på ethvert område der styrke, holdbarhet, anvendelighet og kvalitet var i fokus".
Ideen til utstillingen kom fra den franske tradisjonen med nasjonale industriutstillinger.
Utstillingen foregikk i et 563 m langt drivhus – Crystal Palace – som var reist for anledningen.
Siden 1798 hadde produsenter i Frankrike stilt ut sine arbeider på overdådige utstillinger med få års mellomrom.
Arrangementet vakte så mye oppmerksomhet at det inspirerte britene til en utstilling for alle land i verden.
Verdensutstillingen i 1851 varte i et halvt år og ble besøkt av ca. 6 mill. gjester – heriblant berømtheter som Charles Darwin og Karl Marx.
De besøkende kunne bl.a. oppleve en faksmaskin, et apparat for elektronisk avstemming og et gigantisk teleskop på fem meter.