De første myntene ble etter alt å dømme utstedt for rundt 2600 år siden av kong Alyattes i Lydia vest i dagens Tyrkia.
Myntene besto av elektrum – en legering av gull og sølv som finnes i naturen. Metallet ble støpt i små klumper på ca. fem gram og stemplet med en løve og en liten sol på den ene siden.
Disse var kong Alyattes’ symboler og viste at han hadde utstedt mynten. På den andre siden hadde myntene et hulrom som trolig ble brukt til å regulere vekten.
Blandingsforholdet mellom gull og sølv varierte i de enkelte myntene, og forskerne er i tvil om deres reelle kjøpekraft i Lydia. Alt mellom 1 og 11 sauer er foreslått som myntens verdi.
Kong Krøsus laget den første valutaen
Ideen om en standardisert vekt og størrelse for myntene oppsto noen tiår senere – i årene rundt 550 før vår tid – hos Alyattes’ sønn, kong Krøsus.
Han utstedte to typer mynter i henholdsvis gull og sølv. De hadde alle samme vekt og bar Krøsus’ segl som en garanti for edelmetallets vekt og renhet. Myntene ble satt i sirkulasjon i Lydia, der de på kort tid erstattet Alyattes’ elektrum-mynter.
«Så vidt vi vet var de (lydierne, red.) det første folket som introduserte mynter av gull og sølv,» skrev den greske historieskriveren Herodot på 400-tallet før vår tid.
Fra Lydia spredte de nye myntene seg raskt til de greske bystatene og ble senere overtatt av perserne.