De første gule taxiene ble etter alt å dømme introdusert av Albert Rockwell, som i 1912 grunnla Yellow Taxicab Co. i Bristol, Connecticut. Ifølge kildene valgte Rockwell å male vognene sine gule fordi det var konas yndlingsfarge.
Snart var Rockwells iøynefallende vogner kjent over hele byen, og han prøvde frenetisk å forhindre at andre vognmenn malte drosjene sine gule.
Rockwell fremmet ulike søksmål omtrent 50 ganger, og selv om han vant enkelte saker, slo domstolene fast at han ikke hadde enerett på gule biler.
Mannen som gjorde gult synonymt med amerikanske drosjer var imidlertid ikke Rockwell, men John Hertz.
Han eide en håndfull drosjer i Chicago og leste i 1915 en vitenskapelig artikkel som fastslo at gul var den mest synlige fargen over lange avstander.
For å gjøre vognene sine mer synlige i bybildet malte Hertz dem gule, og kundene begynte å strømme til.
På få år fikk Hertz ca. 2700 vogner som kjørte rundt i flere storbyer. Andre taxi-eiere fikk øynene opp for Hertz' forretningsstrategi og fulgte i hans fotspor.
I 1969 ble gult en obligatorisk farge for taxier i New York ved lov.
Hensikten var å skille registrerte taxier fra andre leiebiler som plukket opp kunder uten statlig tillatelse.