Lommekniver med flere verktøy har blitt brukt i årtusener; for eksempel har arkeologer funnet redskaper fra romertiden som inneholder bl.a. kniv, gaffel og tannpirker.
Den ikoniske sveitserkniven ble imidlertid først utviklet på slutten av 1800-tallet, da den sveitsiske hæren ønsket å forsyne soldatene sine med en praktisk foldekniv.
Tanken var at den bl.a. skulle brukes til å montere rifler og åpne matrasjoner. Kniven måtte derfor ha en skrutrekker og en boksåpner.
I første omgang ble bestillingen på 15.000 kniver plassert hos en fabrikant i Tyskland fordi ingen i Sveits kunne produsere så mange kniver.
Men etter den første leveransen i 1891 var den sveitsiske bestikk-makeren Karl Elsener klar til å ta opp kampen med tyskerne.
De neste årene leverte Elseners selskap Victorinox flere tusen kniver, men tyskernes lave priser presset langsomt Elsener til randen av konkurs.
I 1897 forsøkte sveitseren seg med et siste desperat skudd, Schweizer Offiziers- und Sportmesser, som ble stamfar til den klassiske røde sveitserkniven.
Den banebrytende kniven hadde en spesiell fjærmekanisme som tillot verktøy på begge sider av skaftet. Det betydde at kniven kunne ha flere verktøy enn konkurrentenes.
Kniven imponerte imidlertid ikke hæren, men ble en enorm kommersiell suksess både i Sveits og internasjonalt – og reddet på den måten Victorinox fra konkurs.
I dag produserer Victorinox ca. 45.000 kniver om dagen og selger dem til 120 forskjellige land.