Markedene ble holdt av kirken, lokale adelsfolk eller kongehuset.
Middelalderen: Dansende bjørner underholdt kundene
De fleste europeere i middelalderen bodde på landet – langt unna handelsruter og kjøpmannshus.
Markedsdagene, som ble avholdt flere ganger i året, var derfor en kjærkommen anledning til å få kjøpt varer som bondefamilien ikke kunne lage selv, til å møte andre og til å la seg underholde.
På de store markedene ble det solgt varer fra fjerne strøk, som for eksempel tekstiler, parfyme og krydder.
Mellom innkjøpene kunne kundene kose seg med blant annet teaterforestillinger, sjonglører og dansende bjørner.
Godt organiserte markeder ansatte kontrollører som skulle avdekke juks. Kjøpmenn som brøt reglene, havnet i gapestokken.
Større markeder ble besøkt av folk langveisfra og strakte seg over flere dager. For mange var begivenheten et av årets høydepunkt.
I middelalderen begynte folk å kjøpe klær fremfor å veve selv. Stoff i klare farger var særlig populært.
1700-tallet: Handlesentre bugnet av luksusvarer
Med et innbyggertall på rundt 500 000 var Paris Europas største by.
Handel, kultur og vitenskap blomstret, og blant overklassen var etterspørselen etter luksusvarer stor.
Hansker, hatter, strømper og vifter var særlig ettertraktet.
De fine varene kjøpte overklassen i et handlesenter rundt det gamle kongepalasset, Palais de la Cité.
Bygningene lå på en øy midt i elva Seine, og de fornemme omgivelsene gjorde butikkene populære blant velbeslåtte parisere.
Rike parisere viste seg frem på handel.
1800-tallet: Netthandelens forløper
Med en postordrekatalog fra den walisiske manufakturhandleren Pryce Pryce-Jones kunne britiske forbrukere fra 1861 handle inn i ro og mak hjemmefra og deretter få varene levert på døren.
Et voksende jernbanenett og en post-reform som gjorde det lett og billig å sende brev og pakker over hele landet, sikret suksessen.
Blant kundene var både dronning Victoria og sykepleieren Florence Nightingale.
Stoff, gardiner og soveposer var til salgs i katalogen.
