Den transatlantiske slavehandelen – eller Trekanthandelen – er betegnelsen på den oversjøiske handelsruten som europeerne brukte til slavehandelen på 16- og 1700-tallet.
Trekanthandelen fra Europa og Afrika
I Europa lastet handelsmenn skip med varer som våpen, tekstiler, verktøy og brennevin.
Deretter seilte skipene nedover langs den afrikanske vestkysten, der de europeiske varene ble gitt i bytte til lokale slavehandlere mot millioner av afrikanere de allerede hadde tatt til fange.
Under grusomme forhold ble fangene nå fraktet til Sør-, Mellom-, og Nord-Amerika, der de ble tvunget til slavearbeid på plantasjer.
Hvor mange mennesker som led en slik skjebne, er historikerne i tvil om, men det dreier seg trolig om et sted mellom ni og tolv millioner.
Lasten ble skiftet ut underveis
Handelsrutene danner en visuell trekant når de tegnes inn på et kart. Blant annet derfor kalles slavehandelen også for trekanthandelen.
Og det kunne ta opp mot to år for de europeiske kjøpmennene å seile hele ruten:
Våpen
For våpen, verktøy og brennevin byttet europeiske kjøpmenn til seg slaver i Afrika.
Slaver
Under kummerlige forhold ble millioner av slaver tvunget til den nye verden.
Bomull
Fra det amerikanske kontinentet ble luksus-varer som bomull og tobakk seilt til Europa.
Trekanthandelen fra Amerika til Europa
Når sukker, bomull og tobakk var høstet på plantasjene, ble handelsskipene lastet igjen.
Denne gangen gikk turen tilbake til Europa, der kolonivarene ble solgt som eksotiske luksusvarer.
En del av overskuddet fra handelen brukte kjøpmennene til å kjøpe våpen og verktøy.
På den måten kunne de nok en gang seile sørover langs Afrika og frakte nye slaver over Atlanterhavet