Tulipaner skapte den første finansboblen
Rundt 1630 økte etterspørselen etter de eksotiske tulipanene så raskt i Nederland at det oppsto en spekulasjonsboble. Verdien på blomsterløkene skjøt i været, og til slutt kostet en løk like mye som et fint hus.

Etter kroverten Wouter Winckels død ble løksamlingen hans solgt for å skaffe midler til å brødfø den dødes sju barn. Auksjonen ble holdt en råkald februardag i 1637, det ble en forrykende budgivning, og da den var slutt, var barna Winckel blitt 90 000 gylden rikere. Barna fikk cirka 13 000 gylden hver, omlag det en håndverkerfamilie tjente på 40 år. Løk-ene som ble solgt, var ikke vanlige løker, men tulipanløker, som i 1637 var verdt mer enn sin vekt i gull.
Den samme uken sprakk den såkalte tulipanboblen, og mange som ble ansett som rike, ble med ett slag lutfattige.
Nederland var en annerledes stat ved inngangen til 1600-tallet. Landet var republikk, og de protestantiske innbyggerne ble betraktet som dystre, arbeidssomme og strenge. Men nederlenderne var ikke bare strengt republikanske, de var også dyktige handelsmenn. De var nysgjerrige på alt nytt som kom til Europa fra Amerika og India. De hadde råd til å samle på vakre og dyre ting siden Nederland var et av kontinentets rikeste land.
Fort populær
Tulipanen kom antakelig til Nederland i 1562. Kjøpmannen som mottok de første løkene visste ikke hva han skulle med dem, så hushjelpen fikk steke dem i olje og eddik. Men blomsten ble fort populær. Botanikeren Carolus Clusius elsket den for dens skjønnhet og hardførhet, og fordi stadig nye vari-a-nter kunne skapes ved krysning.
På denne tiden var --ikke tulipanen noe for folk flest. De som hadde råd til denne dyre interes-sen, var feinschmeckere og folk som ble kalt lief-hebbers. Det var lærde og rike selskap som kjente hverandre fra brev og middager. Men interessen for tulipaner var ikke uten risiko. To ganger ble Clusius utsatt for innbrudd og frastjålet hundrevis av dyrebare løker.