Historiens største mysterium er en kvinne

Aristoteles mente at de var dyr. Martin Luther slo fast at anatomien deres gjorde at de bare egnet seg til å sitte. Og psykoanalysens far, Sigmund Freud, var overbevist om at det beste var at de holdt seg unna tankekrevende virksomhet. Selv de største tenkerne har prøvd å finne ut av det motsatte kjønn – uten hell.

Aristoteles mente at de var dyr. Martin Luther slo fast at anatomien deres gjorde at de bare egnet seg til å sitte. Og psykoanalysens far, Sigmund Freud, var overbevist om at det beste var at de holdt seg unna tankekrevende virksomhet. Selv de største tenkerne har prøvd å finne ut av det motsatte kjønn – uten hell.

Polfoto/Corbis & Shutterstock

Aristoteles og Platon, 350 f.Kr.: Kvinner er dyr

Den greske filosofen Aristoteles forklarte i 350 f.Kr. hvorfor mannen skulle bestemme over kvinnen:

“Alle tamme dyr har best av å bli styrt av mennesker. Man må se på det å være kvinne som et naturbetinget handikap”, sa han.

Også filosofen Platon, som var Aristoteles' læremester, mente at kvinner var mindre verdt enn menn.

Platon konkluderte i 360 f.Kr. med at kvinner var usle og feige menn som var gjenfødt.

Platon mente imidlertid at kvinner måtte til for å få samfunnsmaskineriet til å gli knirkefritt. Oldtidens grekere mente at kvinner måtte styres med hard hånd – akkurat som andre beist.

Galen, 200 e.Kr.: Kjønnet deres er som moldvarpens øyne”

Den greske legen Galen slo i antikken fast at kvinner er menn som ennå ikke er ferdig utviklet.

Han sammenlignet kvinners edlere deler med moldvarpens øyne, som ligner på andre dyrs, men ikke fungerer optimalt.

“Kvinnens kjønnsorganer utvikles ikke, de forblir en ufullkommen versjon av det de ville ha vært hvis de kom frem”, skrev Galen.

Han baserte sine konklusjoner på inngående anatomiske observasjoner, som viste at kvinnen i prinsippet var som mannen, men uutviklet, ettersom genitaliene stadig satt innvendig.

Galen reiste rundt til samtidens universiteter for å samle inn kunnskap og bli en enda bedre lege. Men han bodde en stor del av tiden i Roma, der det var forbud mot å dissekere menneskekropper.

For å få innblikk i de indre organene og forskjellen mellom kjønnene, måtte han studere anatomien hos dyr, blant annet berberaper, som var hans favorittdyr.

Arbeidet på en gladiatorskole ga ham imidlertid innsikt i særlig den mannlige anatomien.

Han kalte de kjempendes sår for “vinduer inn til kroppen”, fordi skadene ga ham kunnskap om knokler og vev.

Kirkefaren Augustin 400 e.Kr.: Kvinner er farlige

I år 400 var den kristne kirkefaren og filosofen Augustins holdning til kvinner helt klar:

“Hvilken forskjell gjør det om det er en hustru eller mor, det er jo stadig fristerinnen Eva vi må være på vakt overfor i enhver kvinne”, skrev han.

Augustin mente ellers at kvinner og menn i prinsippet var like fornuftige, ettersom fornuften satt i sjelen, som var lik for alle.

Men han hadde i sin munketilværelse sluttet seg frem til at kvinnene var farlige på grunn av deres seksuelle tiltrekningskraft.

Derfor var kvinnen avhengig av mannen, som Augustin mente var skapt i Guds bilde, til å tøyle og styre seg.

Thomas Aquinas, 1200-tallet: Pikebarn er en feil

I middelalderen var kirken imot obduksjoner og anatomiske undersøkelser. Derfor måtte de lærde tenke seg til svarene på hva kvinnen var for slags størrelse.

Den toneangivende kirkelige filosofen Thomas Aquinas skrev på 1200-tallet at kvinnen måtte være uttrykk for at noe hadde gått helt galt under reproduksjonen:

“Kvinnen er et feilslått og tilfeldig vesen, fordi sædens aktive kraft alltid søker å gjenskape en mann i sitt eget bilde. Så hvis det skapes en kvinne, må det være fordi sæden er svak, eller fordi materialet (levert av moren) er uegnet eller på grunn av påvirkning fra en utenfrakommende faktor som vindene fra sør, som gjør klimaet fuktig”.

Martin Luther i 1500-tallet: Kvinner er skapt til å sitte

Luther revolusjonerte hele kirken. Blant annet giftet han seg med en nonne og tok et oppgjør med kravet om at prester skulle leve i sølibat.

Om kvinner skrev han: “Kvinner burde bli i hjemmet – deres fasong tilsier dette, fordi de har brede hofter og et stort fundament å sitte på. Menn derimot har brede skuldre og smale hofter og besitter derfor intelligens”.

Legene på 1500- og 1600-tallet: Kvinner risikerer å blive menn

Den franske legen Ambroise Paré fortalte på 1500-tallet om en kvinnelig gjeter som utviklet penis etter å ha hoppet over en grøft.

Og kollegene tok beretningen for god fisk.

Flere andre leger bekreftet at Parés pasient nå var en mann. Vitenskapen mente at kvinner kunne utvikle seg til menn hvis de utførte maskuline arbeidsoppgaver.

Rousseau,1700-tallet: Utdann kvinner til å behage

Oppdragelsesfilosofen Jean-Jacques Rousseau var en av opplysningstidens progressive tenkere:

“Utdannelsen av kvinner skal alltid være relatert til menn. For å behage, for å være oss behjelpelige, for å få oss til å elske og verdsette dem, for å utdanne oss når vi er unge, for å ta seg av oss som voksne, for å gi oss råd, for å trøste oss og for å gjøre livene våre enkle og behagelige”, mente han.

Viktoriatiden i 1800-tallet: Damer kan dø av skam

En britisk lege beskrev i 1828 hvordan en kvinne hadde mistet forstanden på bryllupsnatten av skam over å ha vært sammen med sin mann.

“Majoriteten av alle kvinner er, heldigvis for dem selv, ikke særlig belemret med noen form for seksuelle følelser”, skrev legen William Acton.

Moralen var streng, og kvinnens funksjon var å føde barn og være en trofast hustru og mor, uten å bruke tid på mentale overveielser.

Dronning Victoria er sitert for å ha sagt: “Lukk øynene og tenk på England”, da en hoffdame beklaget seg over sin manns nattlige besøk.

Det var imidlertid grenser for hva det var mulig å holde ut bare ved å tenke på fedrelandet:

Da dronningen fødte sine siste to barn fikk hun det nyoppdagede, smertestillende preparatet eter av legen John Snow, som dermed gikk imot oppfattelsen av at kvinner – akkurat som dyr – skulle føde i smerte.

I viktoriatiden mente legene at kvinner ikke hadde noen form for “seksuelle følelser".

© Polfoto/Corbis

Charles Darwin,1800-tallet: Kvinner tilhører en laverestående rase

I forbindelse med sine studier av artenes opprinnelse kom Charles Darwin frem til at kvinner var biologisk underlegne menn.

Kjennetegnet på kvinner var ifølge Darwin “karakteristiske for de lavere raser og vitner derfor om et tidligere og lavere stadium av sivilisasjonen”.

Sosiologen Gustave Le Bon tok Darwins teorier videre og uttalte at “et stort antall kvinner har hjerner som er mer lik en gorillas i størrelse enn på de mest utviklede mannlige hjernene.

Denne underlegenheten er så åpenbar at ingen kan motsi den; bare omfanget er verdt å diskutere.

Kvinner representerer den mest inferiøre formen av menneskelig evolusjon og står nærmere de ville enn en voksen, sivilisert mann”.

Le Bon mente for øvrig at kvinners “hysteriske og irrasjonelle atferd” skyldtes at de hadde mindre hjerne.

Freud,1930-årene: Kvinner vil ha penis

Psykoanalysens far, Sigmund Freud, forsto etter eget utsagn ikke kvinner:

“Det store spørsmålet jeg, på tross av 30 års undersøkelser, enda ikke har vært i stand til å svare på, er: Hva er det kvinner vil ha?”

Freud mente at årsaken til mange kvinners psykiske problemer var penismisunnelse – altså at kvinner ville være menn.

Det positive med denne misunnelsen var imidlertid at den kunne være med på å motivere kvinnene til å gå i psykoanalyse.

Terapien kunne hjelpe kvinnen av med lysten til å utføre intellektuelt arbeid, og det var bra. For som Freud sa:

“Kvinner har ikke noe å bidra med”.

Freuds egen datter ga imidlertid ikke slipp på trangen til intellektuelt arbeid, og ble en av pionerene innen barnepsykologien

Friedrich Nietzsche, 1800-tallet: Glem ikke pisken!

På 1800-tallet begynte kvinner å kjempe for flere rettigheter.

Den tyske filosofen Friedrich Nietzsche mente at kvinner som nektet å innta sin plass som mannens tjenere, skulle tuktes. I sin bok “Slik talte Zarathustra” skrev han: “Du går til kvinnen?

Glem ikke pisken!” Ifølge Nietzsche var pisken nødvendig fordi “en ordentlig mann vil ha to ting: fare og lek. Derfor vil han også ha det farligste av alle leketøy, kvinnen!”

Nietzsche anerkjente imidlertid at kvinner kunne ha gode kvaliteter, og var kjent for sitt gode forhold til moren Franziska.

Nazistene,1932: Vær vakker, fød barn

Inspirert av Nietzsche tok nazistene opp kampen mot kvinnene som nektet å innta sin plass i hjemmet.

Som en del av valgkampen i 1932 lovet Hitler blant annet å fjerne 800 000 kvinner fra arbeidsmarkedet.

“Kvinner skal sammen med sosialistene og jødene fratas sin rett til å tjene penger”, sa han.

Kvinnene mistet også retten til å sitte i en jury, fordi Hitler mente at de var ute av stand til “å tenke logisk eller resonnere objektivt, ettersom de er styrt av sine følelser”.

Opplysnings- og propagandaministeren Joseph Goebbels var enig:

“En kvinnes oppgave er å være vakker og føde barn. Hunnfuglen pynter seg for hannen og klekker ut egg for ham”, sa han.

Kvinnenes oppgave i nazitiden var å ta seg av hjemmet.

© Mary Evans