Romerriket: Alle gikk på do sammen
I hovedstaden var hjelpen alltid nær for den trengende. Spredt rundt omkring i Roma lå en rekke offentlige toaletter, som alle fra fattige til velstående romere kunne benytte seg av.
Toalettrommet var bygd opp med lange benker utstyrt med runde hull. Her satt romerne på rekke og rad når de gjorde sitt fornødne – uten skillevegger.
Etter toalettbesøket vasket de seg nedentil med en svamp som de vætet i eddik eller vann fra en kanal som gikk gjennom rommet. Svampene var festet på en kort pinne og ble delt av alle i rommet.
De fleste toalettene var gratis å bruke, men noen steder måtte den besøkende betale et mindre beløp. Romernes herredømme utvidet seg, og hovedstadens latriner ble kopiert av lokale byggherrer.
Dermed sørget de for at toalettvanene spredte seg over hele riket.
Akvedukter ga vann: Kunstige kanaler førte vann inn fra innsjøer og kilder utenfor byene. Kanalene sørget for at romerne alltid hadde rennende vann.
Svamper fra havet tørket stumpen: Romerne tørket seg bak med svamper som dykkere hentet opp fra dypet.
Kloakken førte skiten vekk: En kanal anlagt under toalettbenken skylte etterlatenskapene ut i store kloakkrør. Herfra rant avfallet ut i elva Tiber.
Fordel: Perfekt sted å gjøre forretningsavtale. Alle samfunnslag besøkte toalettet, og forretningsmenn kunne lett finne noen å handle med.
Ulempe: Flere gikk derfra med bakterier. Den tette kontakten mellom folk gjorde
at bakterier spredte seg raskt.
Kloakkanlegg sørget for at skitten ble ført bort fra byen.
Middelalderen: Toalettbesøk var en privatsak
Middelalderens konger og borgherrer behøvde ikke å forlate festningen for å
gå på toalettet, for latrinen var bygd direkte utenpå borgmuren. Det lille rommet ble gjerne kalt for «hemmeligheten».
Toalettsetet var enten av stein eller tre, og under det førte et hull direkte ut i det fri. Gjennom hullet kunne urin og avføring falle ned i vollgraven eller treffe bakken like utenfor borgmuren.
Noen borgtoaletter hadde plass til to besøkende som satt side om side over to hull i benken.
Etterlatenskaper falt i vollgraven.
1700-tallet: Toalettet ble tømt av nattmannen
Utedoen var en trebygning som lå utenfor huset eller i bakgården til leiegårdene. Etterlatenskapene ble samlet i en kagge som regelmessig måtte fylles med vann. Vannet ble hentet opp fra brønnen med en håndpumpe.
Kaggen ble tømt hyppig, og i byene ble dette arbeidet utført av nattmannen. Når toalettgjestene skulle tørke seg, brukte de aviser eller sider som de rev ut av bøker. De fattige brukte i stedet gress eller blader.
Utedo var vanlig til langt ut på 1900-tallet.