Politistyrker slik vi kjenner dem i dag, oppsto først på 1800-tallet. De avløste nattvekterne som siden middelalderen hadde holdt oppsyn i byene når alt var stengt og innbyggerne sov.
Vekterordningen i Norge oppsto etter en bestemmelse i Magnus Lagabøtes lov fra 1270-årene.
Foruten å kontrollere at det hersket ro og orden i gatene om natten skulle de være på utkikk etter brann. Vekteren hadde base i et vektertårn. Herfra gikk han runder i gatene til bestemte tider og meldte klokkeslett og vindretning.
Da byene fikk gatelys på 1700-tallet, fikk vekteren også ansvar for å holde tranlampene i gang.
Middelalderens politistyrke
Lykten lyste opp veien når vekteren var ute på runden sin. Frem til slutten av 1600-tallet fantes det ikke annet lys i gatene.
Vekteren sang et vers hver time slik at folk visste hva klokken var – og kunne være helt sikre på at han ikke lå hjemme og sov.
Skralle eller klokke ble brukt til å slå alarm hvis det brøt ut brann. Brannfaren var særlig stor i tett trehusbebyggelse.
Våpenet skapte respekt blant innbruddstyver og fylliker. Samtidig var det et symbol på nattvekterens autoritet, på samme måte som politiskilt og -uniformer i dag. I England bar nattvekteren en stav, tyske vektere hadde en hellebard og i Norge var våpenet en såkalt morgenstjerne.