I 1917 styrtet bolsjevikene tsarens styre i Russland og tok makten over landet. Dermed var det også slutt på tsarens forbud mot homofili.
Bolsjevikene avkriminaliserte sex mellom samme kjønn i desember 1917 – en beslutning som ble bekreftet etter revisjoner av Sovjetunionens nye straffelov i 1922 og 1926.
Selv om homofile – i hvert fall juridisk – var blitt likeverdige borgere i Sovjetunionen, hadde kommunistpartiet vanskeligheter med å finne et klippefast ståsted når det gjaldt homofili.
Stalin forbød homoseksualitet og brukte loven til å forfølge sine politiske rivaler.
En psykisk lidelse
I løpet av 1920-årene svingte de politiske lederne i Sovjetunionen mellom å tolerere, støtte og motarbeide de homofile. Mange av de sovjetiske lederne så på homofili som en psykisk lidelse som måtte kureres.
Det var imidlertid ikke alle som delte det synet. Helseminister Nikolaj Semashko betraktet for eksempel homofiles frigjøring «som en del av revolusjonen», og han prøvde seg med flere sosiale reformer som skulle gi de homofile flere rettigheter.
Semashko ble imidlertid motarbeidet av partifeller som betraktet homofili som et eksempel på «borgerskapets degenerering».
VIDEO: Homofili i Sovjetunionen
Stalin satte ned foten
All uenighet ble nedkjempet da Josef Stalin i 1933 banket i bordet og innførte et forbud mot sex mellom menn. Strafferammen lød på opptil fem år i arbeidsleir og ble tildelt ca. 1000 menn i året.
Omtrent samtidig begynte Stalins propagandamaskineri å forbinde homoseksualitet med pedofili og fascisme. Ifølge visse historikere brukte Stalin på den måten forbudet mot homoseksualitet til å forfølge sine politiske rivaler og rydde dem av veien.
Undertrykkelsen av homofile fortsatte i Russland helt frem til 1993, da homofili igjen ble avkriminalisert.