Den 22. juli 1833 vedtok det britiske parlamentet en lov som forbød slaveri.
Beslutningen vakte jubel blant de ca. 800 000 slavene i de britiske koloniene. Til gjengjeld følte slaveeierne at de med ett pennestrøk var blitt fratatt sine rettmessige eiendeler.
Den nye loven hadde imidlertid tatt høyde for slaveeiernes tap og tilbød en økonomisk kompensasjon for de frigitte slavene. I alt fikk ca. 47 000 slaveeiere utbetalt et beløp som i dag ville tilsvart over 21 milliarder norske kroner.
Bankmenn lånte til regjeringen
Beløpet utgjorde ca. 40 prosent av den britiske regjeringens årlige budsjett, og staten måtte ta opp lån fra velstående bankfolk for å ha råd til kompensasjonen – et lån hvis siste avdrag ikke ble betalt før i 2015.
Omtrent halvparten av pengene gikk til bare 3000 slaveeiere bosatt i England, mens den andre halvparten ble delt av de ca. 44 000 slaveeierne i koloniene.
Mest penger gikk til politikeren og forretningsmannen John Gladstone, som fikk ca. 115 millioner nåtidskroner for de 2508 slavene på hans ni plantasjer i Karibia.
VIDEO: Hvorfor avskaffet britene slaveriet?
Ingen penger til slavene
Mens eierne fikk rikelig med penger, ble ikke slavene på sukker-, bomulls- og tobakksplantasjene kompensert for deres tid i trelldom.
I 2013 etablerte CARICOM – en karibisk motpart til EU – en kommisjon som har som mål å få europeiske land til å kompensere for sin bruk av slaver.
Kommisjonen oppfordrer Europas regjeringer til blant annet å gi en formell unnskyldning for fortiden, ettergi de karibiske landenes gjeld og bidra til å heve utdanningsnivået i Karibia. I 2022 kom Nederlands statsminister med en formell unnskyldning for fortiden, men de fleste EU-land har fortsatt ikke tatt oppfordringen til seg.
