Sommeren 1967 strømmet titusenvis av ungdommer til San Francisco, hvor de snart fylte byen med musikk, narkotika og fri kjærlighet. For ettertiden ble den fargerike sommeren kjent som summer of love – kjærlighetssommeren.
Bak den legendariske sommeren i San Francisco sto hippiebevegelsen, som på 1960-tallet hadde begynt å vinne frem blant amerikansk ungdom. Motkulturen ville gjøre opp med samfunnets konservative normer og i stedet fremme bl.a. fellesskap, seksuell frihet, miljøbevissthet og fri bruk av narkotika.
Hippiene var overbevist om at de kunne endre verden gjennom kjærlighet.
Unge valfartet til byen
Kjærlighetssommerens frø ble sådd allerede i januar 1967, da hippiene i San Francisco holdt et protestmøte om et forbud mot stoffet LSD. Opptil 30 000 unge møtte opp til taler, dikt, musikk og mye LSD. Møtet fikk god plass i de store avisene og fikk tusenvis av unge mennesker fra hele USA til å valfarte til San Francisco for å unnslippe normene i samfunnet og eksperimentere med rusmidler og sex.
I løpet av sommeren begynte fellesskapet imidlertid å falle fra hverandre. Gatene ble fylt med sultne, hjemløse og steine hippier mens kriminaliteten skjøt i været. På sensommeren forlot mange byen igjen, mens de som ble igjen, holdt en rituell begravelse for å markere at summer of love var over.
